Hvordan vurderer kroppsøvingslærere på ungdomskolen, og hvordan har innføringen av LK20 påvirket deres vurderingspraksis?

Abstract

Vurdering i kroppsøving har vært mye diskutert de siste årene, og det har vært et ønske hos mange å ta bort karakter i kroppsøving. For at kroppsøving skal være et læringsfag på lik linje med de andre fagene kan det argumenteres for at det er viktig å beholde karakteren i faget siden selve formålet med vurdering er å fremme læring hos elevene, bidra til lærelyst underveis og gi elevene kunnskap om kompetansen de har underveis og ved avslutningen av opplæringen På bakgrunn av denne pågående diskusjonen var målet med denne studien å undersøke hvordan vurderingspraksisen til kroppsøvingslærerne på ungdomsskolen, og hvor mye innføringen av LK20 har påvirket deres vurderingsprakis. For å svare på studiens problemstilling ble det tatt i brukt et fenomenologisk perspektiv og gjennomført kvalitative intervjuer av syv kroppsøvingslærere i Rogaland. Studien har undersøkt hvordan kroppsøvingslærere opplever vurdering i faget, og hva de mener vurdering i faget er, hvordan de vurderer, deres oppfattelse av andre kroppsøvingslæreres vurderingspraksis og overgangen til LK20 er hovedtemaene som blir undersøkt i denne studien. Funn i denne studien viser at kroppsøvingslærerne synes egenvurdering er en veldig god vurderingsform. Det kommer også frem at lærerne prater sammen om vurdering, men kun uformelle samtaler. De savner mer formell tid til diskusjon om vurdering og flere av lærerne opplever kroppsøvingsfaget blir nedprioritert. Lærerne opplever vurderingskriteriene som ganske vage og savner mer konkrete vurderingskriterier i LK20. Elevenes innsats er viktig for alle kroppsøvingslærerne, og deres holdninger til faget, det å gjøre andre god, og være inkluderende er kvaliteter som kroppsøvingslærerne sier har en positiv påvirkning på elevenes innsats i faget