Læreres refleksjoner om Interessebasert kroppsøving

Abstract

Funn fra tidligere studier viser at endring av hvordan kroppsøving praktiseres kan være nødvendig for å endre misfornøyde elevers oppfattelse av faget (Moen et al. 2018; Säfvenbom et al. 2015). Mangel på elevmedvirkning og variasjon i faget nevnes som noe elevene savner i kroppsøving. Interessebasert kroppsøving legger opp til elevmedvirkning og variasjon i faget og kan være en del av løsningen på problemene som faget møter. Denne masteravhandlingen er en kvalitativ studie som undersøker hvilke refleksjoner et utvalg ungdomsskolelærere har omkring bruken av Interessebasert kroppsøving i faget. Det er gjennomført fire semistrukturerte intervjuer med kroppsøvingslærere fra ungdomsskolen. Funn fra intervjuene er diskutert i lys av tidligere forskning, læreplaner og forskrifter. Det teoretiske rammeverket for studien er selvbestemmelsesteorien av Deci & Ryan (1985) og den didaktiske relasjonsmodellen (Brattenborg & Engebretsen, 2021). Hovedfunnene i studien viser at lærerne er positive til bruken av Interessebasert kroppsøving i skolen. De mener at å prøve dette ut i praksis på ungdomsskolen kan gi en positiv utvikling for elevenes elevmedvirkning og indre motivasjon. Flere av dem sår tvil over om det er hensiktsmessig å gjennomføre Interessebasert kroppsøving over lengre perioder. De mener at det kan være et godt verktøy som en del av et variert kroppsøvingsfag. Videre problematiserer lærerne gjennomføringen av Interessebasert kroppsøving på skoler som mangler ressurser og ikke har de nødvendige rammefaktorene på plass. De forteller også at Interessebasert kroppsøving kan passe til de fleste trinn, men at det passer best for de eldste elevene på ungdomsskolen. Det kommer tydelig frem at det må være tilstrekkelig med lærere i forhold til elevgruppene for at Interessebasert kroppsøving skal bli vellykket. Håpet er at denne studien kan bidra til bedre kunnskaper om gjennomføringen av Interessebasert kroppsøving sett fra en lærers ståsted, og hva de anser som muligheter og begrensninger med organisasjonsformen. Selv om studien vår har et begrenset antall informanter, har det likevel kommet frem funn som tyder på at Interessebasert kroppsøving kan ha en fremtid innenfor kroppsøvingsfaget. Mer forskning innenfor dette vil da være nødvendig for å få mer kunnskap om bruken og virkningen av organisasjonsformen. Ettersom studien vår forsker på lærere sine refleksjoner om Interessebasert kroppsøving før gjennomføring, vil det være interessant og lærerikt om fremtidig forskning undersøker erfaringene deres etter gjennomføring.