Hvordan formidle klassisk litteratur på ungdomstrinnet? En intervjustudie av fire norsklærere

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan norsklærere på ungdomsskolen underviser om klassisk litteratur, hvilke verk de bruker og hvilke refleksjoner de har rundt hvorfor en bør bruke klassisk litteratur i klasserommet. Oppgavens teoretiske bakteppe er basert på et konstruktivistisk verdenssyn og leserorientert teori. Oppgavens problemstilling er som følgende: «Hvordan underviser norsklærere om klassisk litteratur, og hvordan kan de gjøre slike tekster mer tilgjengelig for elevene?». Det er tidligere forsket på både hvilke skjønnlitterære tekster lærerne velger og lærernes legitimering av egne valg, men lite på hvordan læreren underviser spesifikt om klassisk litteratur (Blikstad-Balas & Gabrielsen, 2020; Blikstad-Balas, Gabrielsen & Tangberg, 2019; Aamotsbakken, 2003 og 2011, Grüters & Myren-Svelstad, 2022, Kjelen 2013). Annen forskning av interesse for oppgaven er blant annet Fodstad og Mortensvik (2018), Rødnes (2014), Sønneland (2019). Det empiriske materialet i oppgaven består av kvalitative semistrukturerte intervju med fire norsklærere som jobber i ungdomskolen. De fire lærerne er fra ulike deler av landet, med ulik fartstid og erfaring i skolen. Oppgavens hovedfunn er at lærerne underviser om klassikere på samme måte som de undervise om samtidslitteratur av tilsvarende kvalitet, popularitet og anerkjennelse. I lærernes hverdag er alderen på et verk mindre viktig, så fremt teksten byr på passe mengde motstand og byr på muligheter for analytisk analyse og estetisk refleksjon. Begrepet «moderne klassikere» kan betegne samtidslitteratur som oppfyller kriteriene over. Øvrige funn omhandler utfordringer lærere står ovenfor i arbeid med klassisk litteratur, eksempelvis utfordringer av typen «Hamsundproblemet». Læreres lærebokbruk og tilnærming til klassiske tekster. Lærernes tilnærming og undervisningsvalg påvirker elevenes motivasjon og engasjement i stor grad