Eg er bie: En litterær analyse av holdninger til forholdet mellom mennesker og det ikke-menneskelige i Marit Kaldhols Zweet (2015) og Maja Lundes Bienes historie (2015).

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilke holdninger til forholdet mellom mennesker og det ikke-menneskelige som kommer til uttrykk gjennom karakterene i et utvalg ungdomslitteratur, og deres relasjoner til bier og andre insekter. Menneskenes forståelse av sin egen posisjon i forhold til de ikke-menneskelige artene på jorden legger rammene for måten de forholder seg til den ikke-menneskelige verden på. Basert på antagelsen om at lesing av skjønnlitteratur kan bidra til å forme menneskers forhold til naturen, er det interessant å undersøke holdningene til forholdet mellom mennesker og det ikke-menneskelige som uttrykkes i skjønnlitterære tekster. Prosjektets materiale består av to romaner som kan defineres som ungdomslitteratur, nemlig Zweet (2015) av Marit Kaldhol, og Bienes historie (2015) av Maja Lunde. I disse bøkene tematiseres bier og andre insekter, og hovedkarakterene i begge romanene har på ulike måter en relasjon til bier og andre insekter. Den litterære analysen av romanene bygger på nærlesninger av tekstene, og undersøkelsen tar utgangspunkt i sentrale perspektiver og begreper fra de teoretiske feltene narrativ teori, økokritikk og posthumanisme. Enkelte innsikter fra dypøkologi og dyrestudier er også relevante i analysen. Funnene fra analysene viser at ulike holdninger til forholdet mellom mennesker og det ikke-menneskelige kommer til uttrykk i de to romanene. I begge bøkene finnes det karakterer som hovedsakelig gir uttrykk for holdninger som er i tråd med økosentriske, post-antroposentriske og post-dualistiske perspektiver, mens andre karakterer i hovedsak gir uttrykk for antroposentriske og dualistiske holdninger. Funnene viser også at begge bøkene, som helhet, synes å holde med de av karakterene som hovedsakelig gir uttrykk for økosentriske, post-antroposentriske og post-dualistiske holdninger. Sammenligningen av romanene har vist at Zweet, i større grad enn Bienes historie, utfordrer det dualistiske perspektivet på forholdet mellom mennesker og det ikke-menneskelige, og at post-dualistiske holdninger kommer til uttrykk på flere ulike måter i denne romanen. Sammenligningen har også vist at antroposentriske, dualistiske og artsdiskriminerende holdninger, i større grad enn i Zweet, kommer til uttrykk i Bienes historie.