«Det tar liksom veldig mye av meg å lese bok»: En studie av et utvalg tiendeklassingers leseopplevelse ved lesing av skjønnlitteratur på skjerm og papir

Abstract

Papirboken har vært et sentralt medium for underholdning i hundrevis av år, og anses fremdeles som det viktigste mediet for litterær lesing i Norge. Samtidig problematiserer forskningsfeltet og samfunnsdebatten forhold knyttet til unges lesing av skjønnlitteratur i en digital tidsalder. Kjernen i denne studien er nettopp unges forhold til lesing, og problemstillingen er derfor: Hvordan er et utvalg tiendeklassingers leseopplevelse ved lesing av skjønnlitteratur på henholdsvis skjerm og papir? Studien utforsker følgelig hvordan leseopplevelsen kan beskrives, operasjonaliseres og måles i praksis, påvirket av faktorene lesemedium og lesevaner. 35 tiendeklassinger deltok i prosjektet, som gikk ut på å lese en del av romanen Tvillingenes dagbok, for deretter å besvare en spørreundersøkelse. Åtte elever ble så intervjuet. Disse to metodene utgjør oppgavens empiri, og gir innblikk i hvordan elevene opplevde lesingen. Som verktøy for å undersøke leseopplevelsen, benyttes fire dimensjoner basert på Kuijpers et al. (2014) sin Story World Absorption Scale. Dimensjonene fanger ulike elementer av å være absorbert i en fiktiv tekst, og er som følger: bildedanning, emosjonell innlevelse, oppmerksomhet og transportering. Særlig interessant var det å observere variasjonen i opplevelsene, og hvilke faktorer som tilsynelatende påvirket lesingen. Resultatene viser at elevene fordelte seg jevnt utover skalaen. Majoriteten av elevene var i stand til å konstruere mentale bilder, omtrent en tredjedel viste tegn til emosjonell innlevelse og oppmerksomhet, mens antallet elever som ble transporterte inn i teksten var lavere og mer diffust. Årsakene til at absorpsjon uteble eller oppsto, viste seg i mange tilfeller å være knyttet til lesevanene og holdningene elevene har til lesing. Mye erfaring med skjønnlitteratur korrelerte positivt med god leseopplevelse, og økte forutsetningene for både å skape mening i teksten og å unngå distraksjoner. Forhold relatert til distraksjoner og avbrutt konsentrasjon utpekte seg nemlig som et sentralt funn, særlig knyttet til skjerm. Skjermen ble opplevd som et ugunstig format å lese skjønnlitteratur på, grunnet teksten som et digitalt format, og fordi eksterne fristelser trekker leseren vekk fra teksten