Fire kroppsøvingslæreres erfaringer med VR-teknologi på ungdomsskolen.

Abstract

Bakgrunn og formål: Digitale ferdigheter skal på lik linje med andre fag også inkluderes i kroppsøvingsfaget. Over 60 prosent av elevene oppgir likevel at de ikke arbeider med digitale verktøy i kroppsøvingsundervisningen, samtidig oppgir et fåtall av lærere at de får tilbud om kurs for å øke sin digitale kompetanse i skolen. En rekke studier har vist at elever kan få økt motivasjon når VR-teknologi brukes i undervisningen sammenlignet med andre digitale verktøy. Hensikten med oppgaven er å undersøke muligheter og begrensninger knyttet til VR-teknologi i kroppsøvingsundervisningen. Problemstilling: Hvilke erfaringer har fire kroppsøvingslærere hatt med VR-teknologi på ungdomsskolen? Metode og datainnsamling: Individuelle semistrukturerte intervju i kvalitativ metode ble brukt for å samle inn data. Det ble intervjuet fire lærere, der tre av dem er nåværende kroppsøvingslærere på ungdomsskolen og den fjerde er en tidligere kroppsøvingslærer på ungdomsskolen. I intervjuene ble det stilt spørsmål om hvilke erfaringer de har hatt med bruk av VR-teknologi på ungdomsskolen. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Braun og Clark sin tematiske analyse. Funn: De fire informantene påpekte at de brukte VR-teknologi som et supplement i kroppsøvingsundervisningen. De erfarte at elevene opplever det digitale verktøyet som altoppslukende og gir dem en umiddelbar ytre motivasjon. Lærerne erfarte at det finnes mange muligheter knyttet til VR-teknologi og deres kunnskaper og kompetanse er avgjørende for å utnytte disse. De trekker frem et behov for økt kunnskap og kompetanse blant andre lærere om hvordan en kan bruke digitale verktøy i kroppsøvingsfaget, og hvordan VR-teknologi kan bidra til å øke elevenes digitale ferdigheter. Informantene brukte også VR-teknologi for at elevene skulle oppleve naturopplevelser, idretter og ukjente miljøer, som kan bidra til økt samarbeid og refleksjoner. De fire lærerne erfarte at VR-teknologi har en høy kostnad og dialogen med skoleledelsen var viktig for å få kjøpt inn nødvendig utstyr. 4

Konklusjon: Informantene erfarte at elevene fikk et høyt engasjement og en umiddelbar ytre motivasjon når de bruker VR-teknologien i undervisningen. For å holde på denne motivasjonen velger flere av lærerne å ha korte og effektive økter med elevene. De er imidlertid usikre på den ytre motivasjonen hvis det brukes over lengre tid og når nyhetsverdien avtar. Alle de fire informantene erfarte at VR-teknologien kan gi elevene en altoppslukende effekt der tid og sted forsvinner. Dette kan bidra til at elevene kommer i flytsonen og oppleve indre motivasjon. Informantene trekker frem at elevene blir mer bevisste på egne bevegelser gjennom økt samarbeid og refleksjoner med hverandre. De erfarte at de bruker VR-teknologien for å inkludere digitale ferdigheter i faget, men at det er tidkrevende og kostbart å bruke. Lærerne trekker også frem god digital kunnskap og kompetanse som en avgjørende faktor for å bruke VR-teknologi i kroppsøvingsfaget. Det påpekes av informantene at det digitale verktøyet skal brukes som et supplement, og ikke som en erstatning for annen kroppsøvingsundervisning.