Monitorering og reversering av nevromuskulær blokade ved generell anestesi - en tverrsnittsundersøkelse av anestesipersonells praksis og vurderinger
Peer reviewed, Journal article
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3094907Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Import fra CRIStin [3628]
- Institutt for helse- og omsorgsvitskap [2863]
Originalversjon
Inspira – tidsskrift for anestesi-, operasjon- og intensivsykepleiere. 2023, 18 (1), 56-68. 10.23865/inspira.v18.5066Sammendrag
Bakgrunn: Bruk av nevromuskulær blokade er en integrert del av dagens anestesipraksis, og risiko for restcurarisering er til stede. Dette kan medføre postoperative lungekomplikasjoner. «Norsk standard for anestesi» gjør monitorering av nevromuskulær blokade obligatorisk. Studier har vist varierende kunnskap om og bruk av nevromuskulær monitorering og reverserende medikamenter blant anestesipersonell. Problemstilling: Hvordan vurderer og praktiserer anestesipersonell bruk av nevromuskulær monitorering og reversering av nevromuskulær blokade? Metode: Metoden er en tverrsnittstudie gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse blant anestesipersonell. Spørreskjemaet ble utviklet av en prosjektgruppe bestående av masterstudenter, vitenskapelig ansatte ved en høyskole og anestesileger ved et universitetssykehus. Resultat: Totalt 167 av 500 anestesipersonell gjennomførte hele spørreundersøkelsen, hvorav 108 (64,7 %) var anestesisykepleiere og 59 (35,3 %) var anestesileger. Dette ga oss en svarprosent på 33,4 prosent. De fleste i utvalget oppga at de ikke alltid benyttet objektiv monitorering ved bruk av nevromuskulær blokade. Anestesisykepleiere benyttet nevromuskulær monitorering signifikant oftere enn anestesileger, mens analysene ikke viste signifikant forskjell mellom dem som har jobbet ett til fem år i yrket, og dem som har jobbet lenger. Nesten alle respondentene oppga at de benyttet objektiv nevromuskulær monitorering i vurderingen av om reverserende medikamenter skulle gis. Nevromuskulær monitorering lå til grunn for valg av medikamentene sugammadex eller glykoperron-neostigmin hos 72,5 prosent av respondentene. En av fem valgte alltid enten det ene eller det andre medikamentet, eller de oppga at valg av type medikament var tilfeldig. Konklusjon: Anestesipersonell fulgte ikke alltid anbefalingen om å benytte nevromuskulær overvåkning ved bruk av nevromuskulær blokade. Valg av reverserende medikament synes også noe tilfeldig. Kunnskapen omkring vurdering og bruk av nevromuskulær monitorering må fremmes, slik at anestesipersonellet følger anbefalt praksis.