Motivasjon i matematikk – å mestre algebra ved bruk av fysisk aktiv læring

Abstract

Motivasjonen til elever i matematikk synker gjennom skoleløpet. At elevene opplever en god motivasjon og mestring i matematikkfaget vil være svært aktuelt for elevens akademiske utvikling. Tidligere forskning viser at fysisk aktivitet har en positiv virkning på elevers utvikling av forståelse, kunnskap, evner og helse. Dette har resultert til at fysisk aktivitet har fått en større plass i skolen. Fysisk aktiv læring er en arbeidsform som gir elevene mulighet til å være i aktivitet og bruke kroppen for å lære. Masteroppgaven «Motivasjon i matematikk – å mestre algebra ved bruk av fysisk aktiv læring» er en kvalitativ studie som undersøker hvilke former for motivasjon som fremtres hos elevene ved bruk av fysisk aktiv læring. Det vil også bli sett på hvordan fysisk aktiv læring i matematikkundervisningen kan bidra til å øke forståelse og senke misoppfatninger i algebra. Oppgavens overordnede problemstilling er «Hvordan påvirkes elevers motivasjon i algebra ved fysisk aktiv læring som arbeidsform?». Denne problemstillingen vil bli besvart gjennom forskningsspørsmålet «Hvilke former for motivasjon kan identifiseres ved bruk av fysisk aktiv læring i algebra?». Det ble gjennomført datainnsamling i to 8.klasser fra forskjellige skoler. Begge klassene gjennomførte to undervisningsopplegg der fysisk aktiv læring ble brukt som arbeidsmetode på ulik måte. Den første undervisningsøkten omhandlet variabler og algebraiske uttrykk kombinert med fysisk aktivitet. Den andre undervisningsøkten bygde på den første økten, men brukte det algebraiske innholdet i timen integrert i fysisk aktivitet. Det ble også gjennomført før- og ettertester som kunne vise forståelse og misoppfatningene elevene hadde før og etter undervisningene. Dette resulterte til at man kunne sammenligne elevenes svar, og dermed se deres utvikling av algebraisk forståelse og kunnskap. Videre ble det gjennomført gruppeintervjuer av elevene for å få et dypere innblikk på elevenes tanker og meninger rundt sin egen motivasjon i matematikkfaget, motivasjonen de hadde ved bruk av fysisk aktiv læring og forståelse de viste i undervisning og tester. Elevene uttrykte gjennom intervjuene at fysisk aktiv læring som arbeidsmetode var positivt for deres motivasjon, at de opplevde at de fikk mer til og at det var lettere å forstå et nytt tema som algebra. Gjennom analysen kom det frem at de formene for motivasjon som var mest fremtredende i elevenes svar var indre motivasjon, verdi og mestringsforventning. Både indre motivasjon og verdi er tidligere fokusert på ved lignende studier, så i diskusjonsdelen er det fokusert mest på mestringsforventning og hvorfor denne kom så høyt opp i resultatene. I tillegg viste det fra før- og ettertestene at elevene hadde misoppfatninger til variabelbegrepet, men at disse sank etter undervisningen med fysisk aktiv læring. Misoppfatningen som var mest tiltredende var at variabelen sto for en spesiell ukjent, for så at variabelen ble ignorert og til slutt at variabelen var et symbol for et objekt. Testene viste og at elevene hadde en økning av forståelse i algebra. Dette kan vise til en sammenheng mellom elevenes mestringsforventning og faktisk mestring og forståelse i matematikkfaget. Oppsummert viser studien at fysisk aktiv læring som arbeidsmetode kan være med på å øke elevenes motivasjon, mestring og kunnskap i matematikk