dc.contributor.author | Lunde, Maja Nilsina Mosaker Lunde | |
dc.date.accessioned | 2023-09-29T12:21:48Z | |
dc.date.available | 2023-09-29T12:21:48Z | |
dc.date.issued | 2023 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3093140 | |
dc.description | Master i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, matematikk. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen | en_US |
dc.description.abstract | Rapporten «Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial» (NOU 2016:14) peker på at norsk skole ikke tilpasser undervisningen til alle elever godt nok, spesielt når det gjelder tilpasning for elever med stort læringspotensial. Formålet med denne studien var å undersøke holdninger og kunnskap matematikklærere på ungdomsskolen hadde om elever med stort læringspotensial i faget, samt hvilke tilpasninger som blir brukt. Jeg valgte å forske på følgende problemstliing: Hvordan er læreres holdninger og kjennskap til elever med stort læringspotensial i matematikk og hvilke tilpasninger brukes?
For å belyse problemstillingen er det blitt gjort en kvalitativ forskningsstudie med semistrukturert intervju av fire matematikklærere. Datamaterialet fra intervjuene ble analysert med utgangspunkt i Braun og Clarke (2006) sin beskrivelse av tematisk analyse. Gjennom tematisk analyse ble datamaterialet delt inn i og presentert ut ifra fire temaer; kunnskap om elevgruppen, identifisering, tilpasning og utfordring. Med hjelp fra teori og tidligere forskning om elever med stort læringspotensial, kjennetegn, identifisering av elever, differensiering og tilpasning, og konsekvenser ved mangler er datamaterialet diskutert opp mot problemstillingen.
Analysen og diskusjonen av datamaterialet viser at lærerne har ulike forståelser av elever med stort læringspotensial i matematikk. Det vektlegges av to lærere potensialfokusert og prestasjonsfokuserte tilnærminger, mens de andre har en åpen forståelse av elevgruppen. Identifiseringsprosessen lærerne beskriver er mangelfull, og det anbefales å bruke en kombinasjon av metoder som er tilgjengelig. Lærerne bruker differensieringsstrategier som berikelse og akselerasjon, med berikelse som foretrukket metode. Samarbeidet med talentsenteret og det som tilbud uttrykkes som positiv. Tidsbegrensninger og behovet for å rekke rundt til alle elever er utfordringer. Studien gir innsikt i at det finnes forbedringspotensial rundt kunnskap om elever med stort læringspotensial i matematikk og hvordan identifisere elevene, slik at alle elever som har stort læringspotensial i faget får den tilpasningen de treng | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet | en_US |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | matematikkundervisning | en_US |
dc.subject | matematikkdidaktikk | en_US |
dc.subject | grunnskolelærerutdanning | en_US |
dc.subject | læringspotensial | en_US |
dc.title | Læreres holdninger til elever med stort læringspotensial i matematikk | en_US |
dc.title.alternative | Teachers´ attitudes towards students with high learning potential in mathematics | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.description.localcode | MGUMA550 | en_US |