Gir tallene mening? En kvalitativ studie om kommunikasjon i en undersøkelsesbasert matematikkundervisning med bruk av ekte data på ungdomskolen

Abstract

Denne studien er et forskningsbasert arbeid som er gjennomført med utgangspunkt i matematikkdidaktikk. Masteroppgaven er del av ARGUMENT-prosjektet som er tilknyttet Universitetet i Bergen, Høgskulen pa Vestlandet og Bergen kommune, og har et overordnet tema om undersøkelsesbasert læring og kommunikasjon i matematikkfaget. Studien er av kvalitativ art, og har som formal a undersøke hvilke samtaletrekk som kan indentifiseres hos en lærer i en UBL-inspirert matematikkunderving med bruk av ekte tall, med forskingsspørsmålet; Hvilke samtaletrekk kan identifiseres i en lærers kommunikasjon med elever i en undersøkelsesbasert matematikkundervisning med bruk av ekte tall? Aktuell teori og tidligere forskning om undersøkelsesbasert læring, kommunikasjon og modellering har blitt undersøkt for a belyse lærerens samtaletrekk i undervisningen med temaet solceller. Solcelleoppgaven som ble benyttet for datainnsamlingen er et tverrfaglige undervisningsopplegg innenfor matematikk og naturfag. Begrepet modellering er aktuell for studien ettersom undervisningsopplegget er et eksempel på en modelleringsoppgave. Datainnsamlingen har blitt gjennomført etter godkjent søknad av SIKT, sammen med to andre medstudenter. Vi observerte en 10. klasse og benyttet oss av både video- og lydopptak. For a undersøke hvilke samtaletrekk som kom til syne hos læreren i undervisningen, har det blitt benyttet et rammeverk bestående av IC-modellen, IRF, topaze-effekten, traktmonsteret og fokuseringsmonsteret. Det ble satt to kriterier i utvalget av samtaleutdragene for analysen; (1) lareren var til stede, hvor vedkommende også matte vare delaktig i samtalen, og (2) utdraget matte plasseres under en av fasene i modelleringsyklusen. Begrepet samtaletrekk blir i studien benyttet som en fellesbetegnelse for de ulike teoriene om kommunikasjonstrekk, -monstre og -kjennetegn. Fellestrekkene som ble identifisert er basert på lærerens overordnede samtaletrekk og ytring i samtaleutdragene. Som et resultat identifiserte jeg fire overordne kategorier for lærerens samtaletrekk; Læreren leder samtalen, Læreren holder kontakt, Læreren tar utgangspunkt i elevene, og Læreren i helklassediskusjon. Funnene viser at selv om en åpner for nye kommunikasjonsmønstre i matematikkundervisningen, utelukker det likevel ikke at tradisjonelle kommunikasjonsmønstre kan oppstå, selv i en planlagt undersøkende undervisning.