Kvaliteter ved programmeringsoppgaver i matematikk: Analyse av programmeringsoppgaver fra to matematikk læreverk på 8. trinn

Abstract

Programmering i matematikk har fått et mye større fokus etter iverksettelsen av LK20. For både erfarne og nyutdannede matematikklærere kan det være krevende å integrere programmering inn i undervisningen på en måte som fremmer læring i matematikk. Læreres begrenset kunnskap om temaet og begrenset forskning på feltet gjør at det er behov for mer forskning om programmering i matematikk. Jeg forsøker igjennom dette studiet å bidra til forskningen ved å studere kvaliteter ved programmeringsoppgaver i matematikk som tilbys av to læreverk på 8. trinn. Kvalitetene som undersøkes er oppgavenes matematiske temaer, kognitive krav (Smith & Stein, 1998) og komponenter fra den algoritmiske tenkeren modellen (Csizmadia et al., 2015). Ved å være bevist over disse kvaliteter og hvordan de kommer til syne, vil jeg kunne vurdere hvordan ulike programmeringsoppgaver kan brukes i matematikk. I dette studiet undersøkes Matemagisk 8 og Campus Matte 8 for programmeringsoppgaver i matematikk. Utvalget er basert på svarene fra en undersøkelse med 152 svar fra matematikklærere og 40 svar fra ungdomsskoler om hvilket læreverk de bruker til å finne programmeringsoppgaver i matematikk. Med en kvalitativ innholdsanalyse med kvantitative preg og en todelt analyse, inspirert av Charalambous et al. (2010), undersøkes og tolkes læreverkenes bakgrunnsinformasjon og struktur horisontalt, mens matematisk innhold av leksjoner og oppgaver undersøkes vertikalt. Resultatene kvantifiseres og tolkes deretter opp mot teori, tidligere forskning og hver andre. Studiet viser at 131 programmeringsoppgaver i matematikk fra de to læreverkene kan plasseres under de matematiske temaene brøk og desimaltall (21), algebraiske uttrykk og formler (66), potenser, kvadratrøtter og regnerekkefølge (4), parenteser og likninger (30) og funksjoner (10). Deres fordeling av kognitive krav består av flest lave kognitive krav (72 %) som består av memorering (31 %) og prosedyrer uten sammenheng (41 %). De høye kognitive kravene (28 %) består av prosedyrer med sammenheng (25 %) og gjøre matematikk (3 %). Nøkkelbegreper fra den algoritmiske tenkeren som logikk, mønster og algoritmer identifiseres i 76 til 98 % av alle oppgavene, mens dekomposisjon, abstraksjon og evaluering i 3 til 26 % av dem.