Tilpasset opplæring i matematikkundervisning for elever med lave mestringsforventninger

Abstract

Da den nye læreplanen ble innført i 2020 ble utforsking og problemløsing satt på dagsorden. Målet er å forberede norske elever på et samfunn og arbeidsliv i utvikling ved å gi dem kompetanse i matematisk problemløsing. Parallelt med dette er det skolens oppgave å legge til rette for læring for alle elever, og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. Dagens forskning løfter frem mangler knyttet til ulike planleggingsmodeller som kan støtte lærere i deres planlegging av tilpasset matematikkundervisning. Med dette som bakteppe, samt studier som etterlyser mer kunnskap om tilpasset opplæring i matematikkundervisning, har følgende problemstilling blitt adressert: Hvordan kan problemløsing tilpasses elever med lave mestringsforventninger i matematikk? For å belyse ovennevnte problemstilling har det blitt gjennomført en casestudie med elever på 10. trinn fra en skole på Vestlandet. Det ble tatt lydopptak av seks arbeidsgrupper bestående av fire elever i arbeid med tilpassede problemløsingsoppgaver. I forbindelse med studien har det blitt utformet et undervisningsopplegg som baserer seg på en revidert utgave av Blooms taksonomi – et differensieringsverktøy for lærere. For å studere og analysere elevenes interaksjoner har Anna Sfard (2007) sin kommognisjonsteori, med utgangspunkt i de fire diskursive kategoriene, blitt benyttet. Ved å rette fokuset mot elevers kommunikasjon og kollektive læringsprosesser, har det vært mulig å gjøre forskningsresultatene i denne studien målbare. Basert på analysen som har blitt foretatt løftes det frem tre funn som kan si noe om hvordan problemløsing kan tilpasses elever med lave mestringsforventninger i matematikk: å organisere problemløsing i mindre arbeidsgrupper, å inkludere et rikt utvalg av visuelle mediatorer, og å legge til rette for positive mestringserfaringer. Flere forskere peker på at læreres perspektiver på tilpasset matematikkundervisning, og ulike kvaliteter ved tilpassede matematikkoppgaver, tydeliggjør hvor viktig kunnskap om tilpassede oppgaver er for læreres profesjonelle utvikling. Hensikten med denne studien var dermed å gi økt kunnskap til lærere om hvilke konkrete handlingsvalg man kan ta i bruk for å differensiere matematikkundervisning på ungdomstrinnet. Kjennskap til muligheter ved ulike differensieringsverktøy kan være verdifullt for lærere i deres arbeid med utforming og planlegging av undervisningsopplegg, og kan vise seg å være avgjørende for elevers faglige utvikling og mestring i matematikk. Den reviderte utgaven av Blooms taksonomi har universelle trekk fra pedagogikken, noe som gjør at funnene fra denne studien kan ha overføringsverdi til andre matematiske områder