Er det forskjell mellom det maksimale oksygenopptaket hos voksne og eldre i Bergen og Sogndal? - En sammenligning av kardiorespiratorisk form i bygd og by.

Abstract

Bakgrunn: For å kunne tilrettelegge målrettede folkehelsetiltak for forebygging av blant annet hjerte- og karsykdommer og andre ikke-smittsomme sykdommer, er det interessant å finne ut om geografi og bosted påvirker den kardiorespiratoriske formen. Befolkningen i Sogn og Fjordane har tidligere vist seg å bevege seg mer og har bedre kondisjon sammenlignet med landsgjennomsnittet. Hensikten med denne studien var å undersøke om det er en forskjell mellom kardiorespiratorisk form hos voksne og eldre i by og bygd i Norge. Metode: Denne undersøkelsen var en tverrsnittsstudie med 108 deltagere mellom 20 og 85 år, hvor 35 deltagere representerte byen Bergen og 73 deltagere representerte bygden Sogndal. Kardiorespiratorisk form ble undersøkt med test til utmattelse på tredemølle og direkte måling av maksimalt oksygenopptak. Forskjeller mellom gruppene ble justert for alder og kjønn med linjer regresjon. Testobjekter som krysset av for risikofaktorer for hjerte og karsykdommer ble ekskludert før test. Resultat: Det ble ikke funnet en forskjell mellom kardiorespiratorisk form hos voksne og eldre i Bergen og voksne og eldre i Sogndal. Maksimalt oksygenopptak i Bergen var 37,7 ml/kg/min. Maksimalt oksygenopptak i Sogndal var 40,3 ml/kg/min. Forskjellen, justert for alder og kjønn, var 1,24 ml/kg/min mellom Bergen og Sogndal (p=0,419). Omtrent én tredjedel ble ekskludert fra utvalget grunnet risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Konklusjon: Det er ikke en forskjell mellom det maksimale oksygenopptaket hos friske voksne og eldre i byen Bergen og friske voksne og eldre i bygden Sogndal.