Arealendringene i Ravinelandskapet i Melhus kommune, 1956 – 2021

Abstract

Ravinedaler i marin leire er en særpreget og verdifull landskapstype som er truet på grunn menneskelig ødeleggelse og fragmentering. Til tross for ravinelandskapas høye økologiske og biologiske verdi har ravinelandskapet gjennomgått betydelig bakkeplanering over flere tiår. I 2011 ble naturtypen leireravine registeret som sårbar naturtype (VU) på Norges rødliste for naturtyper. Kunnskap om verdien og arealendringene i ravinelandskapet er veldig begrenset. Denne studien er med å samle verdifulle kunnskap om arealendringene som ravinelandskapet ble utsatt for gjennom landbrukspolitikken siden starten av 1950-tallet. Studien har som formål å undersøke og analysere arealendringene i ravinelandskapet i Melhus kommune i tidsperioden fra 1956 til 2021. Ved bruk av NGUs datagrunnlag (Norges geologiske undersøkelse) kombinert med høydekoter og flyfoto, har jeg kartlagt og analysert endringene i ravinelandskapet i Melhus kommune. Resultatene fra studien viser at ravinelandskapet gått fra en total lengde på 283,9 km til 198 km, allerede innen 1956 hadde 22% av dette ravinelandskapet gått tapt, noe som utgjør to tredjedeler av den totale arealendringen. I løpet av studieperioden fra 1956 til 2021 har ravinelandskapet opplevd en ytterligere nedgang på 10%, en samlet reduksjon på 32% av det opprinnelige arealet. Landbruksaktiviteter har vært den viktigste driveren bak arealendringene, og stå for 21,5% av det tapte ravinelandskapet innen 2021. Mens boligbebyggelse og infrastruktur stå for 8,2% av tapet arealer innen 2021, boligbebyggelse og infrastruktur opplevd en betydelig vekst i studieperioden på 112,5%. Endringene i ravinelandskapet hang sammen med jordbrukspolitikken og samfunnsutvikling i Melhus kommune. Denne studien bidrar til å tett kunnskapshull om arealendringene i ravinelandskapet og understreker behovet for bevaring og beskyttelse av denne verdifulle landskapstypen.