Er lærerne forberedt på fremtiden? Læreres holdninger og tanker om egne forutsetninger til å undervise i programmering

Abstract

I skoleåret 2020/2021 ble Kunnskapsløftet 2020 implementert i norske grunnskoler. Blant endringene i læreplanen ble programmering og algoritmisk tenking innført i matematikkfaget, noe som er nytt og ukjent for mange lærere. Dette gjør at lærere i den norske skole må undervise i emner de trolig ikke har kunnskap om eller erfaring innen. I denne masteroppgaven var hensikten å se nærmere på grunnskolelærers holdninger og tanker om egne forutsetninger for å ta i bruk programmering i matematikkundervisning. Dette ble undersøkt med tanke på å kartlegge læreres grad av å være forberedt, og i stand til å undervise i programmering i skolen, og eventuelle behov for kompetanseheving. Problemstillingen i dette forskningsprosjektet er: Hva slags holdninger og tanker om egne forutsetninger har lærere på 1.-7.trinn med tanke på å ta i bruk programmering i matematikkundervisningen? For å innhente datamateriale i denne masteroppgaven, ble det benyttet kvantitativ forskningsmetode i form av spørreundersøkelse. I spørreundersøkelsen deltok det 58 matematikklærere på 1.-7.trinn, innenfor Sogn og Fjordane (tidligere fylkeskommune). Resultatene fra datainnsamlingen ble delt inn for å belyse lærernes holdninger, grad av tanker om egne forutsetninger og opplevd ytre støtte fra skoleledelse og kollegaer. Dette ble i tillegg sett i sammenheng med lærernes kjønn, og kursdeltakelse innenfor programmering. Utdanningsnivå ble sett i sammenheng med lærernes holdninger. Deskriptiv statistikk viste at lærernes holdninger, grad av tanker om egne forutsetninger og grad av opplevd ytre støtte, er nokså gode. Det laveste resultatet kommer frem i målingen av respondentenes opplevelse av mottatt ytre støtte. Sammenhengen mellom de tre variablene viste en statistisk signifikans. I korrelasjonsanalysen for å se sammenhengen mellom de tre variablene, og kjønn og kursdeltakelse, viste ikke en statistisk signifikans. Det samme kom frem i korrelasjonsanalysen for sammenheng mellom respondentenes holdninger og deres utdanningsnivå, der det ikke viste noen statistisk signifikans. Resultatet fra dette forskningsprosjektet indikerer i hovedsak et behov for ytterligere kompetanseutvikling innenfor programmering i skolen.