Hydrogeologiske og strukturgeologiske undersøkelser ved SIMAS avfallsanlegg i Sogndal kommune

Abstract

I denne oppgaven har vi undersøkt en selvmatende fjellakvifer ved SIMAS avfallsanlegg i Festingdalen i Sogndal kommune. Berggrunnen består i hovedsak av prekambriske dypbergarter og yngre granittganger, og er en del av Jotundekket. Studien er basert på strukturgeologisk kartlegging av fjellblotninger på anlegget samt hydrogeologiske undersøkelser i sju brønner og to bekker. Vi har satt opp en vannbalanseligning og overvåket fire av brønnene i et år for å si noe om akviferens responstid og grunnvannstandvariasjoner. Siden dette er et avfallsanlegg, vil det være risiko for forurensning av grunnvann. Derfor har vi brukt elektrisk ledningsevne som en forurensningsindikator i brønnene. Et mål med forskningen var å foreslå lokasjon og orientering av en ny brønn.

I den strukturgeologiske kartleggingen samlet vi inn 138 målinger, og av disse identifiserte vi tre sprekkesett med forskjellige orienteringer: SS1 (074/44), SS2 (350/20) og SS3 (263/90). Vannbalanseligningen viser at ca. 33 000 m3 vann blir tilført til akviferen fra nedbørsfeltet i de drøyt ti månedene vi overvåket overflateavrenningen. Det er store lokale forskjeller med henhold til akviferens responstid på nedbør- og snøsmeltingshendelser. Brønn nord har den mest stabile grunnvannstanden med variasjoner opptil 2,3 m etter kraftig nedbør, og reaksjonstid på opptil 55 timer, mens Brønn 1 viser grunnvannstandsendringer på opptil 6,7 m etter kraftig nedbør, og reagerer relativt kjapt på nedbørshendelser og snøsmelting med en responstid som tilsvarer Brønn nord.

Det viktigste funnet med tanke på forurensning, er at en nylig etablert grunnvannsbrønn som ligger øverst på anlegget med formål for drikkevannsforsyning viser uforventet høy elektrisk ledningsevne. Vi har tolket disse høye verdiene til å være forurensning fra komposteringsanlegget i nærheten. Det anbefales grundig vannprøvetaking av brønnen før den benyttes til drikkevannsforsyning. Vi anbefaler etablering av en ny grunnvannsbrønn der optimal brønnorientering er stupretning og stup på 185/71, og den kan plasseres sørøst for vanntanken.

For å få mer nøyaktig kontroll på grunnvannstandsvariasjoner og vannbalanse, anbefaler vi å fortsette overvåkningen over flere år.