Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorStorli, Lars
dc.contributor.authorIsungset, Vegard
dc.contributor.authorBrimsø, Henrik B.
dc.date.accessioned2023-09-19T05:17:24Z
dc.date.available2023-09-19T05:17:24Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3090209
dc.description.abstractGitt den pågående globale klimasituasjonen og den forventede tilbaketrekningen av isbreer, er formålet med denne oppgaven todelt. Først ble kunnskapen om istykkelsen og volumet til Skjerdinganebreen undersøkt, forbedret og sammenlignet med tidligere resultater fra 2015. Studiet fra 2015 har avdekket noe usikkerhet i presenterte resultater, og det er derfor hensiktsmessig å utføre nye målinger for å oppnå en mer nøyaktig forståelse av breens karakteristikk. Ved bruk av en IceRadar, som er et nylig anskaffet og mer egnet geofysisk instrument fra Høgskulen på Vestlandet, kunne isdybden for breen identifiseres. Resultatene fra isradarundersøkelsen viste en maksimal istykkelse på ~113 meter og en gjennomsnittlig istykkelse på ~34 meter. Ved hjelp av en interpolasjon fra den innsamlede istykkelsen, ble isvolumet beregnet til 0,0156 m3, fordelt på et areal på 0,459 km2. Det totale isvolumet fra 2022 ble brukt til å lage bunntopografien under breen, samt å sammenligne med resultater fra 2015. Sammenligningen mellom årene viste betydelige variasjoner i istykkelse, hvor en forskjell i det totale volumet til isbreen ble estimert til 7,6 % større enn først antatt i 2015. Det andre aspektet av oppgaven var å utføre de første massebalansemålingene på Skjerdinganebreen. Dette ga oss en unik mulighet til å få innsikt i breens dynamikk og endringer over tid. Ved å gjennomføre målinger av massebalansen, kan man analysere responsen til Skjerdinganebreen på klimaendringer, samtidig som man identifiserer eventuelle sammenhenger mellom endringer i istykkelse og volum. På grunn av store lokale variasjoner av isavsmelting på breen, ble det utviklet to modeller for massebalansen til breen. I modell 1 varierer isavsmeltingen med hensyn til overflatehøyde, og i modell 2 vaiere isavsmeltingen med hensyn til overflatehøyde og solinnstråling. Den spesifikke nettobalansen til hele breen for modell 1 er mellom -0,653 m v.e. til -0,672 m v.e. For modell 2 er den gjennomsnittlige spesifikke nettobalansen -0,375 m v.e. Massebalansemålingene viser at breen har en årlig negativ volumforandring som tilsvarer mellom 1,2% til 2,1% av breen sitt volum. Samlet sett har denne oppgaven bidratt til en mer omfattende forståelse av Skjerdinganebreen og dens respons på klimaendringer. Ved å kombinere isradardata og massebalansemålinger, har et mer pålitelige resultat styrket kunnskapsgrunnlaget for Skjerdinganebreen og andre breer med lik karakter.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleFørste massebalansemålinger og forbedret istykkelsedata på Skjerdinganebreenen_US
dc.title.alternativeFirst mass balance measurements and improved ice thickness at Skjerdinganebreenen_US
dc.typeBachelor thesisen_US
dc.description.localcodeGE491en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal