Radarundersøkelser av Vanndalsbreen i Jostedalen og vurdering av faren for jøkulhlaup

Abstract

På grunn av stadig økende middeltemperatur og smelting av dagens isbreer kan vi forvente en økning av geofaren jøkulhlaup. Et jøkulhlaup er en plutselig drenering av en glasial innsjø, og kan forårsake store ødeleggelser og konsekvenser. Vanndalsbreen er en bre i Jostedalen hvor denne geofaren kan forekomme, på grunn av dens oppdemning av en innsjø i vest. Denne innsjøen ligger nærmere 80 m høyere enn terrenget øst for breen, og har en naturlig drenering vestover til Vanndalen hvor den forsyner et vannkraftverk med vann. En drenering av innsjøen østover vil ikke føre til noe ødeleggelse og skade, men vil fjerne vannkilden til vannkraftverket.

Bunntopografien er viktig for å kunne si noe om faren for jøkulhlaup, fordi den kan fortelle om det eksisterer en terskel som kan forhindre dreneringen. I mai og september 2022 utførte vi radarmålinger med forskjellige antennefrekvenser, for å kartlegge bunntopografien til breen. Radarmålingene ble prosessert, tolket og interpolert for å gi et dybdekart, som videre ble brukt til å regne volum, snittdybde og modellere bunntopografien. Med en usikkerhet på opptil 5 m på dybden til bunnreflektor fikk vi at Vanndalsbreen har gjennomsnittlig dybde på 20±5 m hvor den dypeste isen ble målt til 104±5 m, og et estimert volum på 4,45*107 m3 . Innsjøen som utgjør faren for jøkulhlaup har et volum på 1,3*107 m3 og snittdybde på 7,3 m.

Bunntopografien ble modellert ut fra dybdekartet og viser en tydelig terskel med to nedsenkninger. Resultatet er basert på flere målinger med kryssende profiler og tilsvarende like tolkninger av bunnreflektorene til kryssende og tettliggende profiler. Dette ga en god oppløsning av terskelen. Den midtre nedsenkningen er på samme høyde som dagens vannstand. Denne utgjør ingen fare for jøkulhlaup, på grunn av vannets naturlige drenering vestover som hindrer vannstanden i å overskride 1410 m o.h. Den nordlige nedsenkningen er 3±5 m lavere enn vannstanden til innsjøen, og bekrefter muligheten for jøkulhlaup. Fra dette området kan det dreneres opptil 558 552 m3 vann, som tilsvarer 43 % av dagens vannmasser. Muligheten for et alvorlig jøkulhlaup gjennom lavpunktet i nord på terskelen sett opp mot mulig utvikling av breen i framtiden blir sett på som liten. Etter hvert som breen endrer seg kan det utvikles nye innsjøer og dreneringssystemer, og en plutselig drenering av store mengder vann blir sett på som usannsynlig.