En kvalitativ studie om geometrisk tenkning i en fysisk aktiv undersøkelse av rektangler

Abstract

Ifølge Lerum et.al (2021) har fysisk aktivitet fått stadig større plass i den norske skolen det siste tiåret. En av årsakene er at norske barn og unge er i for lite fysisk aktivitet. Det viser tallene fra kartleggingsundersøkelsene UngKAN (Steene-Johannessen et.al, 2019) som har kartlagt norsk barn og unge sin fysiske aktivitet, sittestillende tid og fysiske form over tre perioder fra 2005, 2011 og senest i 2018. Ifølge Gerhardsen et.al (2021) ønsker så mange som 70% av alle lærere i grunnskolen mer fysisk aktivitet i skolehverdagen, men at de da vil ha behov for mer faglig kompetanse. Ettersom fysisk aktivitet har fått en større plass i skolen og skoledebatten har det også blitt mer prioritert som forskningsfelt. Mandelid et.al (2022) har sett på forskningslitteratur der det blir benyttet fysisk aktivitet i matematikkundervisningen og analysert resultatene i lys av den nye læreplanen (LK20). De oppdaget at elever hadde like bra eller bedre innlæring, memorering, tallforståelse og motivasjon når fysisk aktivitet var en del av undervisningen. I geometri er det en rekke studier (Fyhn 2008; Hraste et.al, 2018; Fyhn & Hansen, 2019; Geršak, 2020) som tyder på at en fysisk aktiv tilnærming kan være en effektiv måte å lære geometri på. Det er mindre forskning som undersøker hvordan elevene tenker geometrisk i et fysisk aktivt læringsmiljø. Lehrer & Romberg (1998) fremmer i sitt arbeid viktigheten av å ha en modell for elevtenkning for å kunne forstå hvordan de tenker. Med bakgrunn i dette ble det utviklet en problemstilling for studien: Hvordan kommer geometrisk tenkning til uttrykk hos et utvalg elever på 5.trinn i en fysisk aktiv undersøkelse av rektangler? For å kunne bidra med innsikt i dette spørsmålet ble det gjennomført en kvalitativ enkelcasestudie i en 5. klasse. Det var totalt 14 elever fra denne klassen som deltok i en fysisk aktiv undersøkelse av basseng. Deres deltagelse ble observert med bruk av både lyd- og videoopptak. Teori og tidligere forskning blir presentert og benyttet som et utgangspunkt for å kunne gi mening til elevenes deltagelse. Blant den tidligere forskningen ble rammeverket Geometric habits of mind (Driscoll et.al, 2007) spesielt anvendt. De presenterer fire geometriske tenkevaner som blir sett på som produktive måter å tenke på for å løse geometriske problem. Analysen viser at alle disse tenkevanene kommer til uttrykk i elevenes deltagelse. Lærerspørsmål og bruk av representasjon blir også drøftet i henhold til tidligere forskning etter analysen belyste disse som to forhold spesielt viktig i å bistå elevene med å uttrykke sin geometriske tenkning.