Tall i media og kritisk matematikkompetanse - En undersøkelse av elever på 6. trinn sin kritiske refleksjon

Abstract

Ulike sosiale medieplattformer er en stor del av hverdagen til dagens barn og unge. Dessverre har sosiale media ført til at feil og misvisende informasjon i en enda større grad har blitt en del av samfunnet vi lever i. Derfor er demokratiet avhengig av kritiske samfunnsborgere. Tall og matematiske modeller er et kjent virkemiddel i alminnelige nyhetssaker, men også nyheter som ikke er sanne eller som har intensjonen om å påvirke leseren benytter seg av matematisk argumentasjon. Den nye læreplanen som ble iverksatt i 2020 har fått et økt fokus på kritisk tenkning, og nå skal alle fag i skolen bidra til å utvikle elevenes evne i kritisk tenkning. Det finnes lite forskning på hvordan matematikkundervisningen kan gjøre barna i stand til å være kritiske til tall i media. På bakgrunn av dette vil denne studien belyse problemstillingen: "Hvordan kommer elever på 6. trinn sin kritiske matematikkompetanse til uttrykk gjennom arbeid med tall i media i matematikkundervisningen?". Dette ble undersøkt gjennom å planlegge, gjennomføre og observere en undervisningsøkt, hvor elevene jobbet med diagrammer Venstre og Høyre publiserte på Facebook i 2019. Diagrammene illustrerer nedgangen i klimagassutslipp etter at partiene kom i regjering, og både Høyre og Venstre har blitt beskyldt for å ha presentert en misvisende fremstilling. Datamaterialet ble analysert med hjelp av Skovsmoses (1992) tre kyndigheter: matematisk-, teknologisk- og reflekterende kyndighet, Watson (1997) sine tre nivå av statistisk literacy, og Hauges (2022) spørsmål for kritisk refleksjon over tall presentert i media. Studien viser at elevenes kritiske matematikkompetanse kom til uttrykk gjennom å reflektere over hva formålet bak diagrammene er og hvordan diagrammene kan påvirke leseren. Imidlertid kommenterte elevene ikke nødvendigvis den misvisende fremstillingen, eller uttrykket kritisk refleksjon over dette. Veiledning fra lærer og utforsking av tallets kontekst, kommunikasjonsform og kilder var avgjørende for at elevene både oppdaget og kritisk reflekterte over hvordan den misvisende fremstillingen kunne på virke leseren. Dette indikerer at elevene er i startfasen av sin utvikling av kritisk matematikkompetanse, men det er vesentlig å påpeke at elevene i denne studien er unge og hadde ingen tidligere erfaringer med kritisk refleksjon over tall i media. Studien viser likevel at undervisning omhandlende tall i media har potensial i å legge til rette for at elevene uttrykker sin kritiske matematikkompetanse.