Elevers snakk under utforskende aktiviteter i naturfagundervisning

Abstract

Utforsking er blitt et ideal i naturfagundervisning. Det fremgår både av læreplaner og i lærerutdanningen. Likevel er det dokumentert lav anvendelse av utforskende arbeidsmåter i norske klasserom. Samtidig ser vi at læreres opplevelse av egen undervisning ikke alltid samsvarer med hva som faktisk skjer. I denne studien analyserer vi en time der elevene får en oppgave som er ment å stimulere til utforsking. Vi finner at elevene disponerer friheten sin på en konstruktiv måte, men at kvaliteten på elevenes samtaler har et forbedringspotensial. Samtidig tyder flere elementer i elevenes samtaler på at elevene engasjerer seg i noe som er på vei til å ligne vitenskapelig metode. Studien finner også kvaliteter i elevenes snakk som gir indikasjoner på at elevene utvikler kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for videre vekst og utvikling. Vi fikk innblikk i hvordan elevsnakk kan se ut i en klasse der lærerens hensikt med undervisningen er å stimulere til utforsking. Vi kommer også med et forslag til videreutvikling av eksisterende rammeverk for utforskende samtaler. Dette rammeverket er ment å gjøre det lettere for lærere å identifisere samtaler med utforskende kvaliteter i sin egen undervisning. Vårt ønske er at studien kan fungere som et verktøy som kan bidra til å redusere diskrepansen mellom hva lærere opplever at skjer og det som faktisk skjer når elevene utforsker.