En kvalitativ, deskriptiv studie av hvilken rolle sansing kan spille i meningsskaping i naturfagsundervisning

Abstract

Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvilken rolle bruk av sanser kan spille i en meningsskapingssituasjon. Jeg har tatt utgangpunkt i følgende to forskningsspørsmål: «hvordan bruker en gruppe elever sansene til å begrunne og gjøre kritiske vurderinger av forslag som skapes?» og «hvilken rolle spiller sansing i undersøkelsesprosessen der en gruppe elever gjør erfaringer, skaper forslag og legger strategier for å undersøke disse forslagene?» Studien er en kvalitativ, deskriptiv studie og tar utgangspunkt i data som ble samlet inn ved lydopptak og observasjoner i en undervisningstime på 6.trinn. Undervisningstimen var tilrettelagt for mye sansing. Elevene jobbet i små grupper og fikk utdelt ukjente stoffer. Stoffene måtte undersøkes med sansene for å finne ut av stoffnavn og pH. I denne masteroppgaven skal jeg forsøke å beskrive hvordan elevenes interaksjoner var i denne situasjonen. Dette kan brukes som et utgangspunkt for å diskutere hvilken meningsskaping som kan finne sted i en slik sansesituasjon og dermed hvilket utbytte elevene kan få av undervisningsaktiviteter som inkluderer mye sansing (Wickman, 2004, s. 325-326). For å analysere dataene, har jeg utviklet et rammeverk basert på Kolstø (2018, s. 166) og Fooladi (2019, s. 363). Resultatene fra analysen viser at elevene gjør mye sansing og bruker sansene bevisst i undersøkelsene. Mange av gruppene uttaler mye sansing eksplisitt, selv om det er noen variasjoner fra stoff til stoff. Det er et sammenfall mellom hvilke grupper som uttaler sansing eksplisitt og hvilke grupper som uttrykker mye uenighet med hverandres forslag og sansing. Den gruppen der dette ikke forekommer i like stor grad gjør også sansing, men uten at den blir uttalt eksplisitt i samme grad. Denne gruppen refererer imidlertid oftere eksplisitt til tidligere erfaringer enn de andre gruppene og argumenterer ved hjelp av disse. Ettersom det er et begrenset antall elever som er med i studien, vil det være noen begrensinger ved generaliserbarheten til resultatene. Men funnene fra denne studien viser at elevene i stor grad, men med noen variasjoner fra gruppe til gruppe, uttrykker mye kritisk sansing og uenighet med hverandre, og til en viss grad revurderer egne forslag. Slik kan det virke som at sansesituasjonen de er med i er godt egnet til å stimulere til kritisk tenkning, men også til å støtte opp om elevenes evne til å stå for sine egne meninger. Funnene kan også tyde på at de opplever oppgaven de har fått som gøy og givende, samt at de er investerte i den og ønsker å komme fram til et korrekt resultat. Et slikt engasjement kan være positivt med tanke på meningsskapingen