Barns medvirkning i måltidet ved skolefritidsordningen

Abstract

Bakgrunn og formål: Barn og unges kosthold er ikke i tråd med kostrådene som er anbefalt av helsedirektoratet. Samtidig vet man at kostholdsvaner ofte vedvarer i overgangen fra barndom til voksen alder. Studier har vist at kostholdsvaner er noe som kan forbedres ved å involvere barn i medvirkning av måltidet. Det er derfor viktig å finne områder der det er rom for slike aktiviteter. Skolefritidsordningens styrende dokumenter legger opp til at dette skal kunne gjennomføres på SFO. Likevel er det gjennomført lite forskning på dette området. Formålet med denne oppgaven er derfor å undersøke hvorvidt barn inkluderes i måltidsaktiviteter på SFO gjennom medvirkning og aktiv deltakelse. Problemstillingen er derfor: I hvilken grad er barn med på å medvirke i måltidet på skolefritidsordningen? Metode: Problemstillingen har blitt undersøkt både kvantitativt og kvalitativt. Et spørreskjema bestående av 123 spørsmål ble sendt ut nasjonalt. Av disse ble 13 benyttet i denne oppgaven. Totalt svarte 312 ansatte og ledere i SFO på alle spørsmålene brukt i denne oppgaven. Det ble også gjennomført fokusgruppeintervjuer på fire skoler i Bergen, og to skoler i Asker. Resultat: Resultatene viste at flest ansatte i liten grad inkluderte barn i planlegging (44%), tilberedning (40%), borddekking (36%) og servering (36%). Det var derimot betydelig spredning i ansattes svar på disse aktivitetene. Ansatte inkluderer barn i opprydning i stor (66%) eller middels (34%) grad. Smøremåltid ble oftest servert, mens barna ønsket seg mer varmmat. Barna opplevde ikke å ha innvirkning på hva som ble servert. De fikk heller ikke være med å lage mat ved unntak av enkelttilfeller som langdager og til jul med pepperkakebaking. Konklusjon: De ansatte svarer noe variert på om barn får medvirke i måltidet. Mens barna selv opplever i liten grad å medvirke i valg av matretter eller muligheter til å delta i matlaging. Små endringer i SFO sine rutiner før, under og etter måltidene kan sikre en større grad av medvirkning og deltakelse for barn. Problemstillingen trenger derimot ytterligere forskning for å kunne fremstille en tydelig konklusjon på barnas grad av medvirkning ved måltidet.