Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSande, Marianne Solheim
dc.date.accessioned2023-08-18T12:11:37Z
dc.date.available2023-08-18T12:11:37Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3084838
dc.descriptionMasterstudium i organisasjon og ledelse, helse- og velferdsledelse og utdanningsledelse, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Institutt for samfunnsvitenskapen_US
dc.description.abstractFremtidens helsevesen vil møte utfordringer med for lite personell og økende pasientgrupper. Hjemmesykepleien er et bærende element for å ivareta innbyggere på et lavt innsatsnivå og over tid. For å møte utfordringene er det nødvendig å vurdere hvordan personell kan ivaretas og hvordan kvaliteten i hjemmesykepleien kan sikres. Tjenestekvaliteten på hjemmesykepleien er en indikator for om politiske og administrative vedtak iverksettes, og forbedringsområdene i helsevesenet ligger hovedsakelig på organisatorisk nivå. I denne studien forsker jeg på hvordan hjemmesykepleien kvalitetssikres, og dermed hvordan praktisk politikk gjennomføres. I studien er det brukt sosiale læringsteorier for å forstå hvordan ansatte i hjemmesykepleien lærer, og hvordan de iverksetter politikk i praksis. Innsamling av data er gjort ved kvalitative intervjuer som undersøker sykepleiernes egne opplevelser med kvalitetsarbeid og kvalitetssikring i avdelingen. Utvalget er fem sykepleiere som arbeider i hjemmesykepleien, og er fordelt mellom fire ulike avdelinger i to kommuner. Det er brukt tematisk analyse for å analysere datamaterialet, og funnene er konkretisert i en deskriptiv rapport. Det er fire hovedtrekk som fremheves som resultat av funnene. Hjemmesykepleien kvalitetssikres gjennom et stort systematisk arbeid og verktøy, men innehar også en variabel komponent som ansvarsfølelse og løsninger som er knyttet til utøvelsen av tjenesten. Diskursen rundt avvikssystem preges av utbedring av feil, fremfor å fungere som et forbedringsverktøy. Dette ser ut til å hemme utviklingen i avdelingene. Ansatte i hjemmesykepleien kompenserer for det kvalitetssikringen ikke klarer å ivareta, og absorberer ansvar for at pasienter skal få tjenester med god kvalitet. Samtidig nevnes lite eller ingen ansvar knyttet til vurdering av samtykkekompetanse av hjemmeboende. Det siste hovedtrekket som kommer frem er en tendens til å støtte seg på likemenn, og i stor grad brukte ansatte hverandre for å sikre at kunnskap om prosedyrer og trygghet i arbeid var ivaretatt.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleKvalitetssikring av hjemmesykepleienen_US
dc.title.alternativeQuality assurance of the Norwegian community nursing serviceen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMR691en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal