«Om bare du var en jente. Om bare jeg var en jente. Om bare en av oss var annerledes, da ville alt være annerledes.» En litterær analyse om seksualitet og identitet i Mannen som elsket Yngve (2003) og Dette blir mellom oss (2020).

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg hvordan identitet og seksualitet blir fremstilt i Mannen som elsket Yngve (2003) og Dette blir mellom oss (2020). Hensikten med prosjektet er å forske på identitet, og hvordan det blir tematisert i ungdomslitteratur. Målet med oppgaven er også å undersøke hvordan skeiv teori kan brukes for å problematisere det å knytte begjæret til den konstante identiteten. Forskningsobjektene har mange fellestrekk som jeg ønsker å undersøke, samt vil jeg undersøke hva som skiller bøkene fra hverandre. For å undersøke hvordan forholdet mellom seksualitet og identitet blir fremstilt, bruker jeg i hovedsak teori hentet fra boken Folk flest er skeive: queer teori og politikk (2010) av Agnes Bolsø. Analysen har blitt gjennomført med bruk av teori om litteratur, identitet og skeiv teori og dens oppfatning av begjæret. Gjennom analysen ser jeg på hvordan identiteten og det homofile begjæret blir fremstilt med utgangspunkt i to tenåringsgutter, hvor han ene identifiserer seg som heterofil og han andre som homofil. Representasjon og mangfold er viktig, og jeg opplever at ungdomsromanene er nyttige for den som vil tematisere dette i møte med ungdom. Den norske skolen skal være inkluderende og legge til rette for mangfold, og skjønnlitteratur er et godt virkemiddel for å implisere dette i norskundervisningen. Funnene fra studien jeg har gjennomført, viser at den hovedpersonen som identifiserer seg som homofil, forstår bedre det homofile begjæret han opplever. Dette kan være fordi homofilt begjær ikke er noe nytt for han. Den hovedpersonen som identifiserer seg som heterofil derimot, opplever en identitetskrise gjennom boken. Han opplever begjær han ikke har følt på før, og som han ikke trodde han kunne ut ifra den heterofile identiteten. Fordi vi har en oppfatning av at identiteten vår er konstant, vil denne type utfordring av hvem vi er kunne være vanskelig å håndtere. Begge guttene opplever et begjær for en medelev, og gjør mye for å omgås dem og være nær dem. Heterofile Jarle angrer på at han aldri kysset sin romantiske interesse gjennom hele boken. Etter tretten år møter han igjen sin utkårede, og får endelig det kysset han har drømt om. Felix derimot, kommer seg videre fra forelskelsen i en gutt han ikke vet om er homofil, før han til slutt forelsker seg i personen som har vært rett foran nesen på ham: bestevennen sin.