Nasjonale prøver i lesing og formativ vurdering

Abstract

Nasjonale prøver i lesing har til hensikt å måle i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av lesing som grunnleggende ferdighet. Resultatene skal følges opp i grunnopplæringen, være en del av elevenes underveisvurdering, og sammen med annen informasjon om elevenes læring, skal resultatene danne grunnlag for å tilpasse opplæringen (Utdanningsdirektoraret, 2022). Lærere skal derfor bruke resultatene fra de nasjonale prøvene som grunnlag for å hjelpe elevene videre i sitt læringsløp. Målet for denne studien er å undersøke hvordan norsklærere benytter den nasjonale prøven i lesing til å gi formativ vurdering av elevers leseforståelse. Jeg har studert hvordan tre lærere arbeider formativt i forkant og etter den nasjonale prøven, samt undersøkt hvordan de definerer ulike fagbegrep. Forskningsspørsmålene dreier seg om hva informantene legger i begrepene formativ vurdering og lesestrategier og hvordan de benytter den nasjonale prøven i lesing til å gi formativ vurdering før og etter prøvens gjennomføring. Forskningsdesignet i denne masteroppgaven er kvalitativt og har en fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet består av semistrukturerte intervju med tre informanter. Studien gir en presentasjon av lovverk, forskrifter, rammeverk til nasjonale prøver og læreplanen. Herunder hvordan Opplæringsloven og vurderingsforskriften legger opp til at vurdering skal foregå i praksis, hva formålet og hensikten for nasjonale prøver i lesing er og hvordan lesing som grunnleggende ferdighet blir beskrevet som i Kunnskapsløftet. Analyser og drøftinger er analysert i lys av teorier som omhandler formativ vurdering og feedback, samt teori innenfor literacy, leseforståelse og lesestrategier. Hovedfunnene i studien tyder på at det en dissonans i informantenes forståelse av begrepet formativ vurdering, og hvordan de utøver denne formen for vurderingspraksis i forbindelse med nasjonale prøver. Tilbakemeldinger fra lærer som gis til elevene i etterkant av prøven har gjerne formative hensikter ved at de ser på resultatet, men ikke en formativ funksjon da tilbakemeldingen i liten grad blir benyttet videre i elevens opplæringsløp i et lengre tidsspenn. Når det gjelder den praktiske utøvelsen av formativ vurdering, kommer det fram at informantene ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva prøvens hensikt og formål egentlig er, og at de hovedsak sorterer ut elever som havner på de laveste mestringsnivåene for å iverksette kortsiktige tiltak i et kort eller mellomlangt tidsspenn. Det kan dermed se ut til at informantene ikke i tilstrekkelig grad benytter seg av den verdien nasjonale prøven kan ha i forhold til formativ vurdering.