Helsekompetanse og fysisk aktivitetsnivå blant norske unge voksne studenter

Abstract

Bakgrunn: Fysisk aktivitet bidrar til en rekke positive helsefordeler både fysisk og psykisk. Til tross for positive helsemessige fordeler ved regelmessig fysisk aktivitet, er det likevel et mindretall av befolkningen som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Spesielt er det observert drastisk nedgang i fysisk aktivitet i overgangen fra barn til ung voksen, noe som øker sannsynligheten for risikofaktorer knyttet til kardiometabolske sykdommer med alderen. Helsekompetanse handler om et individs evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon og er assosiert med dårlig helseutfall. Nyere forskning tyder på at lav grad av helsekompetanse bidrar til uheldig livsstil som fysisk inaktivitet hos eldre og kliniske populasjoner. Men det er imidlertid lite kjent om sammenhengen mellom helsekompetanse og fysisk aktivitet hos friske unge voksne. Ingen studier har undersøkt denne sammenhengen i en studentpopulasjon. Forskning er derfor nødvendig for å forstå hvilke potensielle innvirkende faktorer helsekompetanse kan ha på fysisk aktivitet. Dette kan gi ny innsikt for å utvikle målrettet helsetiltak for å forhindre aldersrelatert nedgang i fysisk aktivitet. Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke innvirkningen av helsekompetanse på fysisk aktivitetsnivå og hvorvidt helsekompetanse har en positiv sammenheng med fysisk aktivitet hos unge voksne friske studenter. Metode: 28 unge voksne studenter (18-25) i Bergensområdet deltok i studien (menn: n=7 kvinner: n=21). Fysisk aktivitetsdata ble samlet inn objektivt ved hjelp av et akselerometer (Actigraph GT3X+) og subjektivt ved bruk av IPAQ- kortversjon spørreskjema. Et validert og offisielt nasjonalt spørreskjema om helsekompetanse (HLS-19-Q47-NO_Norwegian) ble brukt for å vurdere helsekompetanse. Basert på klassifiseringsdefinisjonen i HLS-19- rapporten (2021), ble deltakerne kategorisert med lav eller høy helsekompetanse som ble brukt til å vurdere gruppeforskjeller i fysisk aktivitet. Vi brukte to kategorier istedenfor for fire på grunn av lav deltakerantall. I tillegg ble en verdi tildelt for hver svarkategori for å beregne en summativ poengskår for helsekompetanse, som ble brukt for å vurdere forholdet mellom helsekompetanse og fysisk aktivitet. Resultater: Basert på klassifiseringsdefinisjonen i HLS-19 International Report (2021) ble 60%(n=17) ble kategorisert i «lav helsekompetanse» og 39% (n=11) i «høy helsekompetanse». Det var ingen signifikant gruppeforskjell i selvrapportert eller objektiv mål fysisk aktivitet mellom de med høy og lav helsekompetanse (alle sammenligninger: p>0.05). Når vi samlet all data, observerte vi imidlertid signifikant positiv korrelasjon mellom helsekompetanse (poeng) og objektiv fysisk aktivitet i moderat til høy intensitet (r=0.52, p=0.002). Det var også signifikant sammenheng mellom helsekompetanse (poeng) og selvrapportert fysisk aktivitet i lett intensitet (r=0.33, p=0.04) og total fysisk aktivitet (r=0.34, p=0.03). Konklusjon: Dette er den første studien som vurderer innvirkningen og sammenhengen mellom helsekompetanse hos friske unge voksne studenter. Funnene fra denne studien støtter tidligere forskning som viser en positiv sammenheng mellom helsekompetanse og fysisk aktivitet, og utvider disse funnene ved å inkludere friske unge voksne studenter. Selv om det ikke var observert gruppeforskjell i fysisk aktivitet basert på klassifiseringsskjemaet som ble brukt, ble det observert en signifikant positiv sammenheng for både objektiv og subjektiv målt fysisk aktivitet, noe som styrker funnene. Det ser imidlertid ut til at helsekompetanse kan være nærmere knyttet til fysisk aktivitet av moderat til høy intensitet enn stillesittende atferd. Denne studien fremhever den potensielle innvirkende faktor helsekompetanse kan ha på fysisk aktivitet. Det er derfor behov for ytterligere forskning for å finne ut om målrettet helsekompetanse kan være en effektiv strategi for å øke fysisk aktivitetsnivå.