Elevers kroppssyn i ungdomsskolen: En kvalitativ studie om et utvalg ungdomsskolelærere sitt arbeid for å motvirke elevenes uttrykk for negativt kroppssyn

Abstract

Hensikten med studien er å få innblikk i hvordan et utvalg ungdomsskolelærere arbeider for å motvirke uttrykk for negativt kroppssyn hos elever, da både i kroppsøvingsfaget og på andre arenaer i skolen. Studien ser på lærerperspektivet i arbeidet rundt hvordan kroppssyn kommer til uttrykk hos elever. Problemstillingen for masteroppgaven er: Hva forteller et utvalg ungdomsskolelærere om arbeidet for å motvirke uttrykk for negativt kroppssyn hos elever? Det ble benyttet kvalitativ metode da formålet for studien var å få innblikk i ungdomsskolelærere sine refleksjoner og praksiser i skolen angående fenomenet kroppssyn. Det empiriske materialet ble utarbeidet gjennom individuelle semistrukturerte dybdeintervju med fire ungdomsskolelærere. Alle lærerne var kontaktlærere på ungdomsskolen de jobbet ved. Informantenes uttalelser ble drøftet opp mot tidligere forskning og faglitteratur som innebærer tre ulike kroppssyn: det kartesianske kroppssyn (Descartes), fenomenologiske kroppssyn (Merleau-Ponty) og kroppen som sosial konstruksjon (Foucault). Det ble også lagt vekt på lærerrollen i ungdomsskolen og utfordringene hver enkelt lærer kan stå ovenfor i samfunnet vi lever i, da knyttet opp mot Maslows behovshierarki. Studien viser ut ifra noen ungdomsskolelærere sitt perspektiv, at elevene kan være preget av ulike kroppssyn og holdninger til sin egen kropp. Det viser seg at elevene i ungdomsårene blir i økende grad påvirket av sine jevnaldrende, da venner og klassekamerater. Ungdomsskolelærerne legger vekt på ansvaret, spesielt som kontaktlærer, med å arbeide med temaet i skolen. Gjennom ulike organiseringer, metoder og tiltak arbeidet de både i kroppsøvingsfaget og på andre arenaer i skoletiden med tematikken. Informantene arbeider gjennom mestringsorientert læringsklima, samtaler og refleksjon, tverrfaglighet, og benytter ulike ressurser og tiltak. Informantene utnytter sin posisjon som lærer gjennom hvordan undervisningen blir organisert. Dette handler om ulike regler, korrigering av atferd og tilrettelegging for elevene. Det at informantene er kontaktlærere og underviser i flere fag i skolen gir informantene en fordel når det gjelder å arbeide med tematikken i skolen. De møter elevene i flere fag, i ulike situasjoner og de får se flere sider av elevene enn om de bare hadde undervist i kroppsøvingsfaget. Det ser ut som det å ha et nært forhold til elevene er avgjørende for å arbeide med uttrykk for negativt kroppssyn hos elevene. Likevel gir informantene uttrykk for at arbeidet blir lite systematisk, strukturert og foregår noe sporadisk og dette vil variere ut fra ulike lærere i skolen. Det ser ut som informantene står alene med arbeidet mot det negative kroppssynet elever kan møte på i samfunnet