Lærerarbeidet ved bruk av vitensenter som læringsarena i naturfag
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3067488Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Læreplanen i naturfag fra 2020 legger vekt på at faget skal arbeides med på en praktisk, kreativ og utforskende måte (Kunnskapsdepartementet, 2020). Elevene skal forstå hvordan verden er bygget opp, og skal beskrive og lære om naturens mange fenomener (Kunnskapsdepartementet, 2020). I klasserommet ligger det begrensninger for hva elevene kan få se og oppleve av naturvitenskap. Dermed mener jeg at lærere bør vite mer om hvordan de kan utnytte andre læringsarenaer for å gi god undervisning i faget.
Vitensentre er en av mange læringsarenaer som bidrar til å dele naturvitenskap til skoleelever og samfunnet ellers. Dette er en læringsarena som gir besøkende mulighet til å oppleve og lære naturfag, matematikk og teknologi på en interaktiv og praktisk måte. I denne masteroppgaven ønsker jeg å få frem hvordan lærere kan arbeide for å utnytte læringspotensialet ved denne læringsarenaen. Problemstillingen og oppgavens forskningsspørsmål forsøker å gi et innblikk i hva lærerarbeidet består av når de tar i bruk vitensentre som læringsarena i naturfag, samt hvilke utfordringer og forbedringer som ligger i bruken av den.
Oppgavens metode er hovedsakelig kvalitativ hvor det gjennom intervju av fire lærere fra ungdomstrinnet blir drøftet hvilke arbeidsoppgaver lærerne har når de har tatt i bruk VilVite, vitensenteret i Bergen, i deres naturfagundervisning, og hvilke utfordringer og forbedringer de ser for denne bruken. Arbeidet er godkjent av NSD og alle deltakerne har fått informasjon om studien og skrevet under på samtykkeskjema i den forbindelse. I tillegg til den kvalitative datainnsamlingen har jeg fått tilgang til VilVites spørreundersøkelser som blir brukt som supplement til dataene fra intervjuene. De kvantitative dataene består av flere år med tilbakemeldinger og informasjon om besøket fra lærere som har brukt vitensenteret med sine elevgrupper. Jeg har også gjort et dypdykk i relevant litteratur og har drøftet tidligere empirisk forskning på temaet opp mot resultater fra egen datainnsamling.
Funnene mine indikerer at mange lærere har et visst innblikk i hva deres arbeid når de tar i bruk vitensenter som læringsarena i naturfag består av. Forarbeid, relasjonsarbeid og etterarbeid går igjen som viktige elementer med lærerarbeidet. Likevel er det mange lærere som ikke gjør noe av dette arbeidet på en tilstrekkelig måte. Det kommer frem flere kategorier av utfordringer knyttet til bruken av læringsarenaen og hvordan lærere kan arbeide for å utnytte læringspotensialet som finnes der. Den utfordringen som oftest går igjen som begrunnelsen for å ikke arbeide tilstrekkelig med blant annet forarbeid og etterarbeid er mangel på tid. Dette fører til at besøket på vitensenteret ofte ikke blir knyttet til klasseromsundervisningen, noe som viser seg å være viktig for læringsutbyttet til elevene. En av løsningen på denne utfordringen kan være et bedre samarbeid mellom skolen og vitensentrene. Mange lærere ønsker et bedre samarbeid med læringsarenaen, men et slikt samarbeid er ikke nødvendigvis enkelt å få til på en effektiv og praktisk god måte.
Dersom et bedre samarbeid mellom skole og vitensenter er mulig, kan dette føre til en bedre tilknytning mellom besøket og klasseromsundervisning, utforming av gode for- og etterarbeids materialer og medvirkning fra lærere og elever i undervisningen ved vitensenteret. Det ligger et enormt godt læringspotensial i læringsarenaen, og dersom målet med et elevbesøk dit er å få et godt læringsutbytte bør det både i skolen og ved vitensenteret arbeides med hvordan lærere kan arbeide for å utnytte dette potensialet.
Beskrivelse
Masteroppgave i grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen