Uteklasserommet som læringsarena for elever med stort læringspotensial

Abstract

Bakgrunn: Ifølge Opplæringslova (1998, §1-3) skal skolen tilpasse undervisningen ut fra den enkeltes evner og forutsetninger. Dette gjelder alle elever, de som har behov for ekstra støtte i opplæringen, men også elever som er høyt presterende, talentfulle eller som har et potensial for å nå et høyere faglig nivå. Kunnskapsgrunnlaget omkring elever med stort læringspotensial har fremstått som mangelfullt, men fikk økt oppmerksomhet etter at Kunnskapsdepartementet konkluderte med at det er mer å hente for denne elevgruppen i utredningen med samme tittel «Mer å hente» (NOU 2016: 14). Her presiseres det at det er behov for mer kunnskap om hvilket utbytte elever med stort læringspotensial har av undervisningen i et alternativt læringsrom. Klima- og miljødepartementet har i stortingsmeldingen «Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet» (Meld. St. 18 (2015-2016), s. 18) også anmodet om mer undervisning i naturen, samstundes som det presiseres at vi har for lite kunnskap om elevenes læringsutbytte av dette. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven har vært å undersøke nettopp dette. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan kan uteklasserommet bidra til tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial?». Metode: For å besvare problemstillingen, er det anvendt kvalitativ forskningsmetode. Ni informanter med erfaring fra undervisning i uteklasserommet, fra fire forskjellige skoler er intervjuet gjennom tre semistrukturerte fokusgruppeintervju. Informantene oppfylte følgende inklusjonskriterier: yrkesaktive kroppsøvingslærere med minimum et års erfaring fra undervisning i uteklasserommet på 5. – 10. trinn. Intervjuene ble transkribert og videre kodet og analysert med dataprogrammet NVivo. Forskningsprosessen har en abduktiv tilnærming bestående av en vekslende prosess mellom induktiv og deduktiv tilnærming. Diskusjon og resultater: Resultatene viser at informantene beskriver tilpasset opplæring som et sentralt begrep for at elevene skal kunne lære best mulig og oppleve mestring i undervisningen. Informantene definerer begrepet forskjellig og gir uttrykk for at det er vanskelig å realisere i praksis. Resultatene viser at informantene har lite kunnskap om «elever med stort læringspotensial» og hvilke elever denne betegnelsen omslutter. Det beskrives imidlertid holdninger og pedagogiske virkemidler som synliggjør en undervisningspraksis som ivaretar elever med stort læringspotensial til en viss grad. Åpne oppgaver og åpent læringslandskap gjennom bruk av uteklasserommet fremstår som sentrale faktorer for alle elever, men pekes eksplisitt på som sentrale virkemiddel i tilretteleggingen for elever med stort læringspotensial. Informantene synliggjør betydningen av sentrale verdier i rollen som lærer, verdier som kjennetegner en inkluderende undervisning for alle. Her brukes begreper som kan relateres til anerkjennelsesteori; det å møte og se eleven, se verdien i alle og erkjenne ulikheten mellom hverandre. Dette representerer anerkjennelse som kjærlighet i den private sfære, rettigheter i den offentlige sfære og sosial verdsetting i den sosiale sfære (Jordet, 2020a, s. 95–105). Det pekes eksplisitt på betydningen av relasjonen mellom lærer og elev og elevene seg imellom. Dette fremheves som en sentral faktor for å lykkes med å tilpasse undervisningen for alle. Informantene beskriver hvordan en god relasjon skaper innsikt i hvordan og når elevene lærer, slik at undervisningen kan varieres og tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger. Empirien samsvarer med forskning og litteratur som beskriver tilpasset opplæring som et komplekst begrep, som kan være utfordrende å operasjonalisere i praksis. Informantene synes å ha ulik forståelse av begrepet, noe som kan ha sammenheng med hvilken periode informantene har sin profesjonsutdanning fra og hvilke styringsdokumenter som da var gjeldende for praksis. Oppgaven drøfter også hvorvidt undervisningspraksisen som det refereres til, ivaretar elevenes ulike behov i lys av Honneths (2008) anerkjennelsesteori. Informantenes beskrivelser av elever med stort læringspotensial er drøftet i lys av tidligere forskning og relevante styringsdokumenter. Uteklasserommet som læringsarena er diskutert. Hvordan denne læringsarenaen kan bidra til tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial, blir eksplisitt belyst og drøftet. Konklusjon: Informantene tolker tilpasset opplæring forskjellig og synliggjør ulik forståelse av hvem elever med stort læringspotensial er. Alle informantene er samstemte i at uteklasserommet er en arena som kan gi muligheter for tilpasset opplæring for alle elever. Eksempler og praksisbeskrivelser peker på uteklasserommet som en arena med unike muligheter for mestring og læring, også for elever med stort læringspotensial. Ut fra et begrenset antall informanter som deltok i denne undersøkelsen, er det ikke mulig å generalisere, men det var heller ikke hensikten med denne masteroppgaven. Empiren peker på unike muligheter som ligger i aktiv bruk av uteklasserommet som læringsarena. Den gir eksempler som kan være overførbare og den skaper inspirasjon til videre utforsking for en kommende profesjonsutøver. Tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial er fortsatt et spennende forskningsfelt. Et spisset fokus på bruk av uteklasserommet i faget kroppsøving ville vært spennende å utforske nærmere. Det vil også være interessant å undersøke hvordan undervisning i uteklasserommet oppleves av elevene selv. Elevenes stemme kan være sentral tematikk for videre forskning.