Sykt gira jenter – Et diskursteoretisk studie av en moderne friluftslivskultur

Abstract

I oppgaven undersøkes hvordan en moderne friluftslivskultur konstitueres for, og av jenter. Konteksten for undersøkelsen er lagt til Sogndal. En bygd der både jenter og gutter, studenter og forelesere, kommunen og private næringsforetak, samles omkring det bratte, moderne friluftslivet, og da spesielt skikjøring. Friluftslivskulturen kan ses på som et sosialt konstruert fenomen i stadig forandring, knyttet til den tid og sted det inngår i. Videre plasseres oppgavens tematikk i sen-moderniteten, som kjennetegnes av «frihet», ved at institusjoner mister grepet om folks livsførsel, og tradisjoner får mindre betydning. Konsekvensen av friheten resulterer i en samtid der det tilbys få faste forankringspunkter, og individet tvinges til å ta valg mellom mange muligheter. I oppgaven blir friluftslivet forstått i lys av dette tidsbildet, og det anlegges et diskursperspektiv som rettes inn mot å undersøke hvilke enigheter og «tatt-for-gitt-heter» informantene produserer sin erfaring innenfor, og i sammenheng med. Informantenes utsagn er produsert i kvalitative personlige intervju som metodisk strategi, for å få tilgang til detaljene i interaksjonsformene som bidrar til å skape og reprodusere diskursen, og subjektiveringsprosesser som inngår i å delta i aktivitetene. Språket blir slikt sett analyseobjektet, som ses på som det som former og opprettholder diskursen innenfor, og om det moderne, bratte friluftslivet, som informantene er med på å forme gjennom sin deltakelse i aktivitetene ski/frikjøring, klatring og stisykling. De transkriberte intervjuene har jeg videre analysert og satt i sammenheng med kontekstene utsagnene inngår i. Som kontrast til sen-modernitetens raske forandringer og individualistiske kultur, står naturen og «friluftslivet» frem som en arena for å realisere en alternativ identitet, gjennom at det assosieres med noe legitimt, sunt og nyttig. Aktivitetene i oppgaven kan regnes som friluftsliv, i lys av at intensjonen og meningen med aktivitetene som friluftslivsbegrepet, tar sikte på naturopplevelse og miljøforandring. Samtidig er heller ikke friluftslivet unntatt tiden det inngår i. Moderniteten og dens konsekvenser har også følger for, og forandrer både praktiseringen av, og språkbruken knyttet til friluftslivet. At kvinner «finner seg til rette» i historisk sett fullstendig mannsdominerte felt, og at utstyrs- og teknologiutvikling «flytter inn» resulterer både i et bredere spekter av friluftslivsaktiviteter som tiltrekker mange, men også et friluftsliv som favoriserer enkelte væremåter, kunnskaper og ferdigheter som oppgaven vil belyse. Funnene er organisert i fem kapitler der friluftslivskulturen i Sogndal fremstår som et sted der prestasjoner på ski og «å komme seg ut», teller mer enn skoleprestasjoner og utseende. Jentene i denne undersøkelsen viser at stisykling, klatring og spesielt skikjøring er en viktig og betydningsfull dimensjon for hverdagen, og særlig inngår i spørsmålet om hvem de ser seg selv som. Like fullt, finnes paradokser og ambivalenser i deltakelsen. Det populære, bratte friluftslivet fungerer både inkluderende og mangfoldig, med sykt gira jenter som gønner og opplever gledesrus, men samtidig opplever at det er krevende å pushe grenser, benytte seg av de alltid tilgjengelige forholdene, og å holde følge på høyt nivå med stadig flere å sammenligne seg med. I en verden der «alt dreier seg om sånne ting» er fokuset på ferdigheter fremtredende, og jentene er dypt involverte i form av tidsbruk, økonomiske og «psykiske og fysiske» ressurser. Dermed er friluftslivet som konstitueres på den ene siden svært livsberikende, ved at de erfarer mestring og opplevelser de ikke kan tenke seg å være foruten. På den andre siden ses aktivitetene på som en prestasjonsplattform for å pushe grenser og som en arena for å skaffe sosial kredibilitet og anerkjennelse