Skikjøreres oppfattelser av beslutningstaking og læring av beslutningstaking i skredterreng

Abstract

Skikjøring i skredterreng er en aktivitet som involverer risiko og dårlige beslutninger kan forårsake fatale ulykker. Beslutningstaking i skredterreng kan forstås som en tosidig prosess med intuisjon og analyse. Menneskelige faktorer påvirker beslutningsprosesser og kan medføre misvisende intuisjoner og ensidig analyse. Skredterreng er komplekse omgivelser hvor læring er utfordrende grunnet manglende eller utilstrekkelig tilbakemeldinger fra omgivelsene. Det er en nær sammenheng mellom menneskers oppfattelser og forståelser av fenomen. Menneskers oppfattelser påvirker valg vi tar, hvordan vi tenker om fenomen og derfor våre handlinger og adferd. Hensikten med studien var derfor å undersøke skikjøreres oppfattelser av beslutningstaking og læring av beslutningstaking i skredterreng, og synliggjøre likheter og forskjeller mellom oppfattelsene av fenomenene. Dette førte frem til følgende problemstilling: Hvordan oppfatter skikjørere beslutningstaking og læring av beslutningstaking i skredterreng? For å besvare problemstillingen ble det benyttet fenomenografisk metode og gjennomført kvalitative forskningsintervju. Fenomenografi er en metode for å identifisere, beskrive og analysere variasjoner i oppfattelser av fenomen. Utvalget besto av 13 skikjørere med variert erfaring bosatt i Sogndal kommune. I analysen ble skikjørernes oppfattelser kategorisert gjennom identifikasjon av kriterier som viste ulike oppfattelser av fenomenene. Kategoriene ble strukturert i to utfallsrom av oppfattelser, ett for hvert fenomen, som synliggjør variasjon og sammenhenger mellom oppfattelsene. Utfallsrommet av beslutningstaking i skredterreng synliggjør oppfattelser som beskriver kunnskaps og erfaringsbaserte tilnærminger til å ta valg. Strategiske tilnærminger viser at valg kan struktureres, begrunnes, baseres på erfaring og samarbeides om i gruppen. Beslutninger oppfattes også som styrt av gruppen, emosjoner og terrenget. Skikjørerne oppfattet at beslutningstaking krever innhenting og vurdering av informasjon før og underveis på tur. Oppfattelser av tvil synliggjør derimot usikkerhet grunnet omgivelsenes kompleksitet og kjennskap til påvirkning fra menneskelige faktorer. Læring av beslutningstaking i skredterreng ble oppfattet som lære av erfaring, formell læring, lære sammen med andre, aktiv læring og forståelse av situasjons- og menneskelige faktorer. Utfallsrommene viser en variasjon i oppfattelser av fenomenene som kan benyttes som ressurs for læringsprosesser gjennom refleksjon over ulike måter å forstå beslutningstaking og læring. Sammenhenger mellom utfallsrommene synliggjør at skikjørerne dekker viktige læringsbehov for å danne en praktisk anvendelig forståelse av situasjonsfaktorer. Begrensninger ved læring grunnet manglende tilbakemeldinger fra omgivelsene er derimot mindre vektlagt. Skikjørernes beskrivelser av læring for forståelse av menneskelige faktorer viser tilnærminger som kan danne overkonfidens til egen iii kompetanse. Det bør derfor vektlegges bruk av strukturerte tilnærminger til læring for å redusere beslutningsskjevheter, hvor kunnskap om menneskelige faktorer benyttes jevnlig i omgivelsene.