Naturen som læringsarena

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å finne ut hvordan uteundervisning brukes, hva den betyr for lærere mot elevers forståelse av faglig og sosial læring og hvilke faktorer som kan påvirke arbeidet med en slik undervisningsform. Ut ifra dette har jeg kommet frem til følgende problemstilling: Hva betyr uteundervisning for lærere og hvordan brukes uteundervisning som et virkemiddel mot elevenes engasjement og forståelse i naturfag? Videre vil det bli sett på om forskningslitteratur på området blir brukt av lærerne og om bruken av uteundervisning avtar med stigende klassetrinn og eventuelt hvorfor? Teoridelen er bygget mye på Frøyland og Remmen og Jordet sine bøker og artikler, som omhandler ett samspillet mellom bruken av klasseromsundervisningen og undervisning utenfor klasserommet. Utvidet klasserom modellen, utviklet av Frøyland og Remmen, er brukt som et rammeverk mot oppgaven. Samtidig er det sammenfallende likheter mellom ulike beskrivelser fra de respektive forfatterne som jeg har plukket ut som komplementerende til hverandre. Studien er kvalitativ. Spørreskjema og intervju, sammen med observasjon er brukt for å besvare min problemstilling. Spørreskjema og intervju bygger på svar ifra fire lærere fra ulike klassetrinn og skoler, samtidig ble konkrete spørsmål forsket videre på gjennom et kort intervjue med fem ungdomsskolelærere fra andre skoler. Observasjonen tar for seg en utflukt i strandsonen, bestående av sjetteklassinger fra en skole i Vestland fylke. Gjennom oppgaven er det kommet frem at det å bruke uteundervisning kan gi elevene en opplevelse av faglige sammenhenger i en bredere form enn ordinær undervisning alene. En større bredde gjennom undervisningsarenaer og et tverrfaglig samarbeid kan motivere og interessere flere elever. Både gjennom ulik interesse for ulike fag, men også gjennom å bruke flere sanser og da kunne bidra mer i egen undervisningen. Slik kan elevene også få vise en større arbeidsinnsats i undervisningen, da en arbeidsinnsats er blitt koblet til sammenhengen mellom interesse og engasjement. Dette kan føre til en forståelse av undervisningens verdi for elevene som igjen kan øke deltakelse, kommunikasjon og læringsutbytte. Samtidig som uteundervisning fører til mange fordeler for elevene, krever den mer av lærere i form av didaktisk kompetanse, ledelses kompetanse og relasjonell kompetanse enn vanlig strukturert klasseromsundervisning. En slik tilnærming trenger da mer tid og øvelse som i denne oppgaven blir påpekt som mangelvare, spesielt hos ungdomsskolelærere. Flere elementer som tid, erfaring og økonomi er fremhevet som argumenter mot mindre bruk av undervisningsformen og som begrensende faktorer. Det blir også synlig gjennom oppgaven at forskningslitteratur på området ikke blir lest.