Kritisk tenkning i naturfagsklasserommet: Hvilke kjennetegn på kritiske tankeprosesser finnes det i naturfag? Hvordan kan skriftlig elevarbeid i en styrt utforskende aktivitet brukes ved kartlegging av elevers evne til kritisk tenkning i naturfag

Abstract

Kritisk tenkning blir av flere fremmet som en sentral kompetanse å tilegne seg i det 21. århundre. Gjennom Fagfornyelsen blir kritisk tenkning beskrevet som en del av verdigrunnlaget i opplæringen av norske elever (Kunnskapsdepartementet, 2017). Likevel mangler det en konkret beskrivelse av hvordan vi skal arbeide med kritisk tenkning, både i skolen og i naturfaget. I kompetansemålene i faget, både etter 7. trinn og etter 10. trinn, blir kritisk tenkning bare nevnt en gang. Formålet med denne masteroppgaven handler derfor om å bygge bro mellom tidligere forskning om kritisk tenkning og det som skjer i naturfagsklasserommet. Videre er målet å analysere teorien, finne kjennetegn på kritisk tenkning i naturfaget og til slutt utvikle et verktøy som retter seg mot kartlegging av elevers evne til å tenke kritisk. Analyseverktøyet blir prøvd ut på skriftlig elevarbeid som ble samlet inn basert på 25 deltakende ungdomsskoleelever. Datainnsamlingen foregikk i en undervisningssituasjon der en utvidet FOF-struktur dannet grunnlaget for en skriveramme som elevene arbeidet med. Datamaterialet blir videre analysert basert på en kvalitativ tekstanalyse med analyseverktøyet som rammeverk. Kjennetegnene som ble undersøkt var fordelt under fire hovedkategorier: holdninger, ferdigheter, kunnskaper og kriterier. Basert på dette diskuteres det hvilke kjennetegn på kritisk tenkning det finnes i naturfaget. I tillegg diskuteres det hvordan utforskende arbeid i FOF-strukturen kan brukes som didaktisk metode i faget i arbeid med kritisk tenkning. Resultatene presenterer analyseverktøyet i sin helhet, ulike elevutsagn og hvordan de passer inn i de ulike kategoriene. Disse blir videre diskutert opp mot teori om kritisk tenkning og opp mot mål for opplæringen i den norske skolen. Noen utsagn er vanskelig å plassere i kategorier og noen av disse er videre samlet under det jeg har valgt å kalle handlingskompetanse. Jeg vurderer om handlingskompetanse er noe som mangler, både i teori om kritisk tenkning, men også i mitt eget analyseverktøy. Avslutningsvis presenteres det tanker og ideer rundt videre utvikling av analyseverktøyet, og hvordan det kan brukes i utvikling av min lærerpraksis og i mitt framtidige lærerkollegium.