Dialog som verktøy for å evaluere utforskende læringsaktiviteter i naturfag

Abstract

Dialogiske tilnærminger til læring har blitt et viktig fokusområde i pedagogisk forskning de siste 40 årene, hvor det har blitt lagt vekt på elevers dialog i grupper, så vel som lærerstyrt dialog (Howe & Abedin, 2013). Ved å lære elever opp til å ha en konstruktiv dialog i gruppearbeid kan det være en svært effektiv læringsmetode for elever (Rojas -Drummond & Mercer, 2003; Light & Littleton, 2009) Denne oppgaven har som mål å undersøke dialogen til grupper med lærerstudenter i naturfag som gjennomfører et praktisk undervisningsopplegg i geologiundervisning. Målet med oppgaven er å finne svaret på følgende problemstilling Hva kjennetegner dialogen til to grupper med lærerstudenter som deltar i en utforskende undervisningsaktivitet i geologiundervisning som del av sin lærerutdanning? Datamaterialet er hovedsakelig lydopptak av studentenes dialog som ble samlet inn i samarbeid med TRELIS-prosjektet (Teachers research literacy for science teaching). Det er en kvalitativ casestudie som bruker to rammeverk for å analysere dialogen til studentene i gjennomføringen av læringsaktiviteten, samt et rammeverk for å undersøke hvilke typer ytringer studentene brukte i gjennomføringen av undervisningsopplegget. Det første rammeverket i analysen av dialogen til studentene er basert på Neil Mercers tre dialogtyper (Mercer N. , 1996). Det andre rammeverket er basert på dialogtypene i Stein Dankert Kolstøs modell for dialogtyper og dobbel refleksjonsbevegelse (Kolstø, 2016). Rammeverket for fokusområdene i studentenes dialog ble utviklet ut ifra tematiske trekk som ble identifisert i analysen av studentenes dialog. Funnene i studien viser at studentene hadde en høy grad av utforskende dialog, men at oppgavens utforming påvirket det faglige innholdet i dialogen negativt. Av Kolstøs dialogtyper var det relativt jevn fordeling av aktiverende, idégenererende og uttestende (ut-testende) dialog i de ulike delene av undervisningen, mens det forekom svært lite avklarende dialog. Det var en konsekvens av manglende tilgang til støttestrukturer i gjennomføringen av læringsaktiviteten. Oppgaven la ikke til rette for prosess- og begrepsorienterte ytringer som har et høyt faglig nivå, fordi at det oppsto en misforståelse av lærerens instruksjoner før studentene startet med aktiviteten. Utformingen av dette undervisningsopplegget legger ikke til rette for faglig diskusjoner.