Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i kroppsøvingsfaget - En kvalitativ studie av kroppsøvingslæreres erfaringer omkring bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i kroppsøvingsfaget

Abstract

Med ny overordnet del av læreplanen [LK20] som følge av fagfornyelsen skulle tre tverrfaglige temaer implementeres i den norske skolen. Bærekraftig utvikling var ett av disse og ble en del av fagfornyelsen da temaet kom til å være aktuelt i lengre tid fremover (Meld. St. 28(2015–2016)). Selv om temaet har vært en del av læreplanen i enkeltfag tidligere, skulle det nå belyse flere forskjellige fagkunnskaper som et tverrfaglig tema. Kroppsøvingsfaget er ett av de fagene der temaet ses å være relevant. Et fag som har hatt mye fokus på idrett, men som nå skal legge mer vekt på kroppslig læring, samarbeid og uteaktiviteter, i tillegg til bærekraftig utvikling. Formålet til studien var å undersøke hvilke erfaringer kroppsøvingslærere på småtrinnet hadde tilknyttet bærekraftig utvikling. Erfaringene jeg var ute etter var deres forståelse av temaet, men også sett i en tverrfaglig og kroppsøvingsfaglig kontekst. Ut ifra dette ble problemstillingen formulert slik: Hvordan reflekterer et utvalg kroppsøvingslærere omkring bærekraftig utvikling generelt og i en tverrfaglig og kroppsøvingsfaglig kontekst spesielt? For å kunne svare på denne problemstillingen ble det brukt en kvalitativ metodetilnærming, og gjennomført fire semistrukturerte intervjuer. Informantene i denne studien bestod av fire kroppsøvingslærere på to forskjellige skoler med ulikt erfaringsgrunnlag. Intervjuene ble transkribert og danner grunnlaget for datamaterialet til studien. Videre ble det gjennomført en manuell tematisk analyse av datamaterialet i lys av Anker (2021) sine fire analysefaser. Gjennom analyseprosessen ble det kartlagt fire hovedtemaer: 1) Forståelse av begrepet bærekraftig utvikling, 2) Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema, 3) Bærekraftig utvikling i kroppsøvingsfaget og 4) Arbeidsmåter for bærekraftig utvikling i kroppsøvingsfaget. Hovedfunnene i studien, viser til at forståelsen av begrepet bærekraftig utvikling blant kroppsøvingslærerne er noe diffus, og baserer seg i stor grad på forståelse knyttet til klima og miljødimensjonen. Direkte undervisning knyttet til bærekraftig utvikling i kroppsøvingsfaget har kroppsøvingslærerne lite erfaringer med, men viser allikevel til flere undervisningsopplegg de har gjennomfør som kan kobles opp mot klima og miljødimensjonen (FN-sambandet, 2021). Som tverrfaglig tema hevder kroppsøvingslærerne at danningsoppdraget skolen har er viktig, og at det handler om «det hele mennesket». Videre viser funnene til viktigheten av et godt tverrfaglig samarbeid, for å kunne dekke helheten som er nødvendig i utdanning for bærekraftig utvikling (Scheie & Korsager, 2015; Sinnes & Jegstad, 2011). For undervisning for bærekraftig utvikling som del av kroppsøvingsfaget, 4 viser studien til viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme folkehelse som en del av den sosiale dimensjonen, i tillegg til nærfriluftsliv som viktig i møte med klima og miljødimensjonen. På bakgrunn av funnene i studien påpekes også flere utfordringer tilknyttet undervisning for bærekraftig utvikling i kroppsøvingsfaget. Det handler i størst grad om praktiske utfordringer, som kroppsøvingslærerne mener er avgjørende for hvordan undervisning for bærekraftig utvikling gjennomføres. I diskusjonskapittelet presenteres de ulike hovedtemaene for funnene i lys av det teoretiske perspektivet til studien. Dette gjøres for å kunne besvare problemstillingen til studien. Her blir funnene presentert i lys definisjonen Brundtland-rapporten (1987) først formulerte og som enda brukes i dag. Videre diskuteres problemstillingen i lys av hvordan FN-sambandet (2021) definerer de tre dimensjonene klima og miljø, sosiale forhold og økonomi. Funnene diskuteres også i lys av tidligere forskning tilknyttet utdanning for bærekraftig utvikling, i tillegg til annen forskning tilknyttet viktige momenter som belyses i studien, men alt sett opp mot et bærekraftig perspektiv. I tillegg har Jordet (2007) sitt syn på danningen som skjer i uteskole og Bjørnarå et al.(2017) sine tanker knyttet til bærekraftig fysisk aktivitet bidratt til å diskutere utdanning for bærekraftig utvikling i kroppsøvingsfaget. Av studien fremstår det som at definisjonen av bærekraftig utvikling formulert i Brundtland rapporten (1987) ikke har skapt den fellesforståelsen som er nødvendig for en bærekraftig utvikling. Kroppsøvingslærernes refleksjoner baserte seg i størst grad på klimautfordringer og forurensing. Tidligere forskning viser også til at undervisning for bærekraftig utvikling i stor grad har omhandlet klima og miljødimensjonen (Straume, 2016). Som tverrfaglig tema var det tydelig at kroppsøvingslærerne verdsatte et godt samarbeid mellom ulike lærere, i møte med et tema de mente var viktig for danningen. Allikevel fremstod et godt tverrfaglig samarbeid som noe utfordrende i praksis. Kroppsøvingslærerne påpekte fysisk aktivitet og bruken av nærmiljøet som viktig i møte med undervisning for bærekraftig utvikling i kroppsøvingsfaget, men også her står det tverrfaglige sentralt da kroppsøvingslærerne fremmet mangel på tid i faget som en utfordring. Selv om uteskole ikke ble nevnt spesifikt av kroppsøvingslærerne kan en slik undervisningsmetode være en gylden mulighet til å få dekket de viktige momentene de har belyst knyttet til undervisning for bærekraftig utvikling. Nøkkelord: Bærekraftig utvikling, tverrfaglig tema, fagfornyelsen, LK20, kroppsøvingsfaget, kroppsøvingslærere, nærfriluftsliv, uteskole, kvalitativ metode.