En kvalitativ studie om hvordan kroppsøvingslærere arbeider didaktisk med kroppspressproblematikk på mellomtrinnet

Abstract

Denne studien gir innblikk i fire kroppsøvingslæreres refleksjoner omkring kroppssyn og hvordan de arbeider med kroppspressproblematikk blant elever på mellomtrinnet. Studien undersøker også hvorvidt lærerne opplever at elevene føler på kroppspress. Funnene i studien gir uttrykk for et indirekte perspektiv på elevenes tanker, og det er ikke gitt at lærernes oppfatning samsvarer med de faktiske opplevelsene elevene har. Tematikken undersøkes gjennom oppgavens problemstilling: Hvordan reflekterer lærere på mellomtrinnet rundt kroppssyn, og hvordan arbeider de med kroppspressproblematikken? Oppgaven tar for seg både nasjonal og internasjonal forskning omkring kroppspress som tema, og tilhørende tema som selvbilde og påvirkning fra sosiale medier. Tidligere forskning på feltet tilsier at det eksisterer kroppspress blant ungdom, men i mindre grad blant elever i 10-12 års alderen. Denne aldersgruppen opplever også kroppspress, men det er gjeldende for et mindretall av elevene. I tillegg er det utført mindre forskning på denne aldersgruppen sammenlignet med ungdom og voksne. Flere studier viser at kroppspress oppleves i større grad blant jenter enn gutter. Med utgangspunkt i oppgavens problemstilling er kvalitativ metode benyttet. Gjennom semistrukturerte intervjuer med lærerne har jeg forsøkt å innhente mest mulig utfyllende refleksjoner. Til analyseprosessen er en tematisk innholdsanalyse benyttet, hvor datamaterialet analyseres gjennom en empirinær strategi. Fortolkningene i analyseprosessen tar utgangspunkt i en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. For å drøfte læreres refleksjoner, er deres oppfatninger sett opp i mot tre ulike kroppsforståelser. Funnene blir drøftet i lys av Descartes´ kartesianske kroppssyn, Merleau-Pontys fenomenologiske kroppssyn og Foucaults sosiokulturelle kroppssyn. Funnene fra studien viser at kroppsøvingslærerne uttrykker usikkerhet rundt eget kroppssyn og kroppsforståelse. Lærernes subjektive- og objektive kroppsforståelse uttrykkes gjennom deres praktisering av undervisning. Flertallet av lærerne gir uttrykk for en subjektiv kroppsforståelse. Elevenes opplevelse av å være i bevegelse står sentralt hos de fleste lærerne, med fokus på mestringsfølelse og bevegelsesglede. En av lærerne synes også å uttrykke en objektiv tilnærming til kroppen, hvor det legges vekt på idretter og et prestasjonsorientert 4 fokus i undervisningen. Funnene viser at informantene opplever kroppspress blant enkeltelever, lys av hendelser knyttes opp mot dusj- og garderobesituasjon, samt elevenes påvirkning fra sosiale medier og omverdenen generelt. I det didaktiske arbeidet med kroppspress legger lærerne vekt på skolen og lærere som rollemodeller, og hvordan lærere kan integrere normalisering av ulike kropper. Et av studiens hovedfunn viser hvordan alle kroppsøvingslærerne tror dialog omkring kropp og kroppslige tema er viktige i arbeid med kroppspress. På denne måten tror lærerne de kan bidra til å gjøre elevene trygge i møte med puberteten. Alle lærerne tror det vil ha en effekt å arbeide med kroppspress som tema fra elevene går på mellomtrinnet, for å forhindre utvikling av kroppspress blant elevene. Nøkkelord: kroppsøvingslærere, kroppssyn, kroppspress, sosiale medier, kroppsøving, didaktikk.