Kroppsøvingslæreres forståelse av innsats som fenomen i arbeidet med elevvurdering

Abstract

Debatten om hvorvidt innsats skal være en del av vurderingsgrunnlaget i kroppsøving har kommet og gått i flere år. I reform 94 (R94) og læreplanverket av 1997 (L97) skulle innsats være en del av kompetansen til elevene. I LK06 ble det derimot tatt bort, men for så å bli en del av kompetansen igjen i den reviderte læreplanen fra 2012. Men hvordan forstår egentlig kroppsøvingslærere innsatsbegrepet? Og hvordan arbeider de med dette i elevvurderingen? Med utgangspunkt i oppgavens tema ønsket vi derfor å undersøke følgende problemstilling: “Hvordan forstår kroppsøvingslærere innsats som fenomen i deres arbeid med elevvurdering i kroppsøving på ungdomsskolen?” For å besvare oppgavens problemstilling har vi gjennomført en kvalitativ studie, med semistrukturerte intervju som metode. Vi har intervjuet seks informanter fra fem ulike skoler i Rogaland og i Sogn, hvor alle praktiserer elevvurdering med karakter i kroppsøving. Vi benyttet oss av en tematisk analyse for å strukturere dataene vi samlet inn. Samtidig har vi også undersøkt relevante styringsdokument og tidligere forskning på temaet. Kroppsøvingslærerne mener innsats innebærer at eleven ikke gir opp, viser selvstendighet, tar ansvar for egen læring, samarbeider og gjør andre gode, og det er dette de legger mest vekt på i vurdering av innsatsen til elevene. Funnene våre tyder på at lærerne gjerne har mest fokus på kompetansen som handler om de fysiske og sosiale sidene som inngår i den felles allmenndanningen til elevene. Dette fører gjerne til at den kognitive kompetansen, altså kunnskapen om det å kritisk tenke og reflektere rundt hva en erfarer og lærer i aktiviteten, forblir mest underkommunisert når lærerne skal uttrykke sin forståelse for innsatsbegrepet. Resultatene fra studien viser at lærerne synes det er vanskelig å bruke profesjonelt skjønn i arbeid med vurdering, når de skal ta hensyn til blant annet elevenes forutsetninger. De synes at det å vurdere rettferdig er en utfordring da det ikke står noen plass i styringsdokumentene hvilke forutsetninger en skal ta hensyn til og hvor mye det skal vektlegges av den helhetlige vurderingen. I de ulike skolene jobber de med en felles forståelse av innsatsbegrepet, men dette fører iv nødvendigvis ikke til en lik vurderingspraksis. Her kan vi trekke frem at lærerne vurderer ferdighetene til elevene sammen med innsats, men at vektleggingen er noe ulik. Både forforståelsen til lærerne og forståelsen de har til faget kan være faktorer som påvirker denne ulikheten. Vi har diskutert om lærerne forstår kroppsøvingsfaget som et fag der målet er rekreasjon gjennom tilfeldig aktivitet, eller om de også forstår det som et fag som kan påvirke den kognitive utviklingen til elevene. Hvordan lærerne forstår kompetansebegrepet og kroppslig læring kan være faktorer som påvirker forståelsen lærerne har for faget. Dette har vi sett på i sammenheng med forståelsen deres til innsats som fenomen.