Vurdering for, og av øving – En flermetodisk tilnærming til vurdering i kroppsøving med utgangspunkt i en øvingsmodell

Abstract

På bakgrunn av et ønske om å kunne dra nytte av egen masteroppgave i vår kommende yrkesutøvelse som kroppsøvingslærere, ble vi motivert til å basere oppgavens valg av tema på det vi anså som en utfordring ved kroppsøvingslæreres praksis. Styringsdokumenter og diverse forskning peker på at temaet vurdering viser seg å være utfordrende i kroppsøvingsfaget, og i denne sammenheng utpeker formativ vurdering, samt forståelsen og operasjonaliseringen av øving som kompetanse, seg som særlig utfordrende. Ved å gjennomføre en trinnvis øvingsmodell i en tiende klasse, har vi undersøkt hvordan både klassens lærer og elever reflekterer omkring vurdering med utgangspunkt i øvingsmodellen. Som et resultat av dette er oppgavens hensikt å utforske hvorvidt øvingsmodellen kan fungere som et konkret eksempel på hvordan man som kroppsøvingslærer kan tilnærme seg de to utfordringene som særlig utpeker seg i tilknytning til vurdering i kroppsøvingsfaget. I forsøket på å belyse denne hensikten er oppgavens funn blitt diskutert i lys av blant annet Wiliam og Thompsons fem nøkkelstrategier for formativ vurdering, samt McTighe og Ferraras presiseringer vedrørende performance-based assessment. Funnene er blitt hentet inn gjennom et aksjonsforskningsprosjekt basert på en flermetodisk tilnærming bestående av intervju, refleksjonsnotat og observasjon. Oppgaven bygger derfor på et kvalitativt datamateriale, bestående av både en kroppsøvingslærer og 16 tiende klassingers refleksjoner omkring vurdering med utgangspunkt i øvingsmodellen, samt våre egne observasjoner i sammenheng med prosjektets gjennomføring. Av oppgavens funn fremkommer det at elevene som gjennom arbeidet med øvingsmodellen, på bakgrunn av tilnærmet like læringsmål, hadde noen medelever å samarbeide med, i stor grad så ut til å bli aktivert som ressurser for hverandre. Det ser også ut til at en som lærer, gjennom kroppsøvingsundervisning med utgangspunkt i øvingsmodellen, får muligheten til å innta rollen som activator. Til tross for at arbeidet med øvingsmodellen ser ut til kunne imøtekomme de fem nøkkelstrategiene for formativ vurdering, vil likevel lærers evne til å innta rollen som activator være avgjørende for å optimalisere det formative vurderingsarbeidet. Dersom øvingsmodellen skal anvendes til summative formål, underbygger oppgavens funn nødvendigheten for utarbeidelsen av tydelige vurderingskriterier for elevenes innsats og evne til å reflektere relatert til øving.