Kroppslig læring i kroppsøvingsfaget; mer enn motorisk læring! - En kvalitativ studie av fremtidens kroppsøvingslæreres forståelse av kroppslig læring i kroppsøvingsfaget

Abstract

Denne masteroppgaven har hatt som formål å undersøke hvordan et utvalg masterstudenter i kroppsøving forstår kroppslig læring. For å få denne innsikten har studien undersøkt deres refleksjoner omkring den erfarte-, oppfattede- og gjennomførte læreplanen på området kroppslig læring i kroppsøvingsfaget. Bakgrunnen for temaet er at det har kommet som et nytt og sentralt begrep i læreplanen LK20 (Utdanningsdirektoratet, 2019a). I den forbindelse er det ikke gitt hvordan kroppslig læring kan forstås i kroppsøvingsfaget (Standal, 2019; Birch et al., 2019; Aaring & Sandell, 2019; Borgen & Engelsrud, 2020). Det har blitt benyttet en kvalitativ metode for innsamling av data, hvor det ble gjennomført fire semistrukturerte intervju med masterstudenter i kroppsøving. Det har blitt anvendt en tematisk analyse, hvor funn fra intervjuene er diskutert med utgangspunkt i styringsdokumenter, tidligere forskning og studiens teoretiske rammeverk. De teoretiske perspektivene som anvendes er Merleau- Pontys kroppsfenomenologi (Merleau- Ponty, 1994), Deweys erfaringsbaserte læring (Dewey, 1916; 1997) og Goodlads læreplanteori (Goodlad, 1979). Det «nye» begrepet kroppslig læring i læreplanen innebærer noe mer enn motorisk læring; i tillegg til at elevene skal være i bevegelse, skal de også gis muligheten til å legge merke til og uttrykke erfaringer med å delta og lære i bevegelse (Aaring og Sandell, 2019; Standal, 2019; Engelsrud, 2021). Hovedfunn i denne studien viser imidlertid at dette ikke legges nok vekt på i flertallet av studentenes umiddelbare forståelse av, og tilrettelegging for kroppslig læring. At en dualistisk oppfattelse av kroppslig læring dominerte studentenes erfarte læreplan, kan muligens ha en sammenheng med at begrepet viser seg å være utfordrende å forstå. Med mer tenketid viser flere studenter til en forståelse som inkluderer begrepets meningsdimensjon. Studien får fram viktigheten av refleksjon, slik at lærere opparbeider seg en god nok forståelse av begrepsbruket i lærerplanen før den operasjonaliseres (Borgen og Engelsrud, 2020). Studiens funn peker på at det er behov for en oppklaring av læreplanbegrepet kroppslig læring (Birch et al, 2019; Aaring & Sandell, 2019, Borgen & Engelsrud, 2020). Funnene kan også tyde på at det er behov for mer teoretisk og praktisk undervisning omkring kroppslig læring på lærerutdanningen.