Hvordan blir friluftsliv forstått og praktisert i kroppsøving av undervisere på lærerutdanningen?

Abstract

Dette masterprosjektet undersøker nærmere hvordan lærere i kroppsøving på en lærerutdanning reflekterer rundt friluftsliv, og hvordan de underviser i emnet i lærerutdanningen. Studien tar utgangspunkt i teori om ulike forståelser av begrepet friluftsliv og forskning knyttet til undervisning i friluftsliv i lærerutdanningen. Vi har utformet en modell som brukes til kartlegging av ulike former for friluftsliv for å plassere undervisernes oppfattelse av begrepet, samt hvordan det undervises i friluftsliv. Som metodisk grep har vi gjennomført fire kvalitative intervjuer av lærerutdannere som underviser i kroppsøving på lærerutdanningen på en høgskole i et urbant strøk. Det framkommer at informantene ønsker å formidle et mer tradisjonelt og enkelt friluftsliv (nærfriluftsliv), samtidig som de synes å praktisere det man forbinder med et mer moderne friluftsliv og fjernfriluftsliv. Informantene ser utfordringer knyttet til friluftslivsundervisning, og begrunner det ut fra begrensede ressursrammer og fagkompetanse på feltet, som legger sterke føringer for hvordan de underviser. Det gjør at også eksterne fagfolk på feltet leies inn i undervisningen. Mangel på ressurser nevnes særlig i tilknytning til undervisning av fjernfriluftsliv. Nærfriluftsliv trekkes derfor fram som mer hensiktsmessig fordi det krever færre ressurser. Informantene ønsker økt kompetanse i friluftsliv og at den utvikles gjennom profesjonsfellesskapet. De nevner også at kursing og mentorvirksomhet internt kan bidra til å forbedre deres friluftslivskompetanse. Studien konkluderer med at kroppsøvingslærerne mener friluftslivsundervisningen i hovedsak bør utgjøre lavterskelaktiviteter i nærmiljøet, men at det samtidig kan legges inn lengre friluftslivsturer for å skape økt motivasjon hos lærerstudenter.