Litteratur og psykisk helse. En analyse av romanen Høgspenning livsfare av Helene Guåker, og en drøfting av dens litteraturdidaktiske potensial på ungdomstrinnet.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan utfordringer knyttet til psykisk helse blir fremstilt i ungdomsromanen Høgspenning livsfare. Romanens litteraturdidaktiske potensial når det gjelder å gi innsikt i temaet psykisk helse, vil også bli gjenstand for drøfting. Den utvalgte romanen fra 2020 handler om en ungdomsjente som lever i en relasjon med sin psykisk syke mor som påvirker hennes egen psykiske helse. Leseren får innblikk i psykiske utfordringer både hos protagonisten og bipersoner. I mitt prosjekt har jeg gjennomført en kvalitativ analyse av romanen Høgspenning livsfare hvor jeg tar utgangspunkt i utvalgte analysepunkter fra Per Thomas Andersen sin studie i affektive narratologi. Denne analysemetoden bidrar til å fremheve romanens affektive potensial, som jeg videre trekker inn i mine litteraturdidaktiske refleksjoner. I disse didaktiske refleksjonene viser jeg til eksempler fra funn i analysen som kan sette søkelyset på psykisk helse og på hvordan lesing av og samtaler om romanen kan bidra til å skape innsikt i og empati med det å erfare psykiske utfordringer. I tillegg trekker jeg inn de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, og demokrati og medborgerskap fra læreplanverket (LK20). De teoretiske rammene for masteroppgaven tar utgangspunkt i tekster av Martha C. Nussbaum, Louise M. Rosenblatt, Per Thomas Andersen og Jakob Lothe og deres tanker rundt litteraturens evne til å styrke empati og et følelsesmessig engasjement. Innenfor litteraturdidaktisk teori viser jeg særlig til Åsmund Hennig og Kristin Buvik Sivertsen som begge drøfter hvordan litteraturundervisning kan bidra til å styrke elevers innlevelse og følelsesmessige engasjement i møte med litterære tekster. Funnene viser at Høgspenning livsfare har flere litterære kvaliteter som har potensial til å åpne opp for samtaler rundt psykisk helse på måter som kan bidra til å skape innsikt i temaet og samtidig styrke ungdomsleseren sin utvikling av empati. Samtidig kan en affektbasert undervisning knyttes til de to tverrfaglige temaene i LK20 som løftes frem i oppgaven, og slik sette fokus på utforskningen av følelser som kan bidra til å støtte oppunder elevenes livsmestring og forståelse for andres livssituasjon.