Problemløsing - et nyansert begrep? En dokumentanalyse av Dragonbox Skole med fokus på problemløsingens rolle i LK20.

Abstract

denne oppgaven har vi gjennomført en dokumentanalyse av læreverket Dragonbox Skole med fokus på det nye kjerneelementet problemløsing i LK20. Målet med oppgaven har vært å finne ut av hvordan Dragonbox Skole legger til rette for elevers problemløsing i matematikk. For å kunne gi et svar på dette har vi tatt i bruk Charalambous et al. (2010) sitt analyseverktøy som er spesielt utarbeidet for lærebokanalyse. Dette er grunnlaget for det analytiske rammeverket som er gjennomgående i hele oppgaven, men vi har måtte gjøre noen justeringer for at det skal passe problemstillingen vår. Vi har brukt analyseverktøyet til å utføre en horisontal analyse av hele læreverket for 4.trinn, og i tillegg har vi utført en vertikal analyse av deler av læreverket på samme trinn. Gjennom analysen har vi sett oss nødt til å nyansere begrepet problemløsing for å fange opp flest mulig oppgaver med problemløsingpotensial, og dermed kunne besvare problemstillingen vår best mulig. Vi har derfor brukt teori og tidligere forskning til å finne ut av hvilke elementer problemløsing inneholder, og deretter utarbeidet følgende kategorier som vi har plassert oppgavene under: ikke problemløsing, få elementer av problemløsing, flere elementer av problemløsing og ren problemløsing. Den horisontale analysen viser hvordan læreverket er bygd opp, men den sier ingenting om hvordan problemløsing er vektlagt i læreverkets ulike deler. Det vi kan trekke ut ifra denne analysen er at kapitlene er likt fordelt i de analoge elementene, og at den digitale plattformen har overvekt av oppgaver som skal brukes til terping og øving. Ettersom vi kun har gått i dybden på noen kapitler har vi ikke nok datagrunnlag til å vite hva dette har å si for hvordan Dragonbox Skole legger til rette for problemløsing. Den vertikale analysen viser at det er overvekt av oppgaver som ikke er problemløsing i de to kapitlene vi har undersøkt, og at alle de rene problemløsingsoppgavene er samlet i en egen bok. Med våre krav til problemløsing og våre analyser har vi kommet frem til at 90% av oppgavene ikke er problemløsing, 6,5% har få elementer av problemløsing, 3% har flere elementer av problemløsing og 1% er rene problemløsingsoppgaver. Det er likevel viktig å poengtere at hvorvidt en oppgave oppfattes som en problemløsingsoppgave eller ei avhenger av problemløseren. Det er derfor slik at det noen elever vil anse som problemløsingsoppgaver kan sees på som rutineoppgaver for andre, og det er dermed ikke mulig å få et resultat som vil romme alle 4.klassingers syn på oppgavene. For å vise hvordan vi har analysert har vi inkludert eksempeloppgaver fra kategoriene ikke problemløsing, få elementer av problemløsing, flere elementer av problemløsing og ren problemløsing. Disse eksempeloppgavene viser også en viktig del av den vertikale analysen. Under arbeidet med oppgaven har vi reflektert over hva som er den ultimate andelen problemløsingsoppgaver i et læreverk. Dette finnes det ingen tall på, og problemløsing er tross alt kun en halvdel av ett av seks kjerneelementer i matematikk. Det er derfor ikke riktig å forvente at samtlige oppgaver skal inneholde elementer av problemløsing. Under skriveprosessen har vi også blitt bevisste på at problemløsing er et nyansert begrep som kan oppfattes på ulike måter, og dette er også noe som bidrar til å gjøre det utfordrende å si noe spesifikt om hvordan et læreverk bør legge til rette for problemløsing.