Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBuvik, Ine Mari
dc.date.accessioned2022-09-26T07:06:48Z
dc.date.available2022-09-26T07:06:48Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3021150
dc.descriptionMasteroppgave i norsk GLU 1-7 (MGBNO550) Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking Fakultet for lærerutdanning, kultur og idretten_US
dc.description.abstractDenne masteroppgava undersøker hvordan kropp og vekt tematiseres i to utvalgte multimodale bøker for barn. Forskningsmaterialet for studien er bøkene Hva skjedde egentlig med deg? (2020) av Jenny Jordahl og Pappor ska va tjocka (2020) av Nils Andersson og Erik Svetoft. Utgangspunktet for studien er problemstillinga: Hva slags syn på den store kroppen kommuniseres i to multimodale bøker for barn? For å kunne svare på denne benytter jeg kritisk multimodal analyse som metode. Bøkene analyseres hver for seg, i henhold til to hovedkategorier; 1) Koblinga mellom mat og kropp, og 2) Framstillinga av den store kroppen. Deretter sammenlignes bøkene i drøftinga. Undersøkelsen min kan plasseres innenfor fettstudie-feltet, og det er i hovedsak teorien til Jessica Murray (2020), Mia Österlund (2019), Herbozo et al. (2004), og Klein og Shiffmann (2006) jeg støtter meg på og som derfor utgjør bakteppet for forståelsen av hvordan de litterære karakterene framstilles. Jeg benytter også bildebok- og tegneserieteori, og trekker i tillegg inn noen innsikter fra psykologien. Begge bøkene tematiserer fedme og slanking, men har ulike vinklinger og tilnærminger. Hva skjedde egentlig med deg? er en tegneserieroman som er laget med litt eldre barn i tankene, mens Pappor ska va tjocka er ei bildebok skrevet på rim, ment for de yngste barna. Ettersom begge bøkene er multimodale og formidler holdninger til kropp og fedme gjennom både visuelle og verbale modaliteter, er samspillet mellom disse også et sentralt delaspekt. I begge bøkene møter vi på karakterer som har kroppslige trekk som gjør at de kan kategoriseres som fete, og som en konsekvens av dette opplever negativ oppmerksomhet og utenforskap. Funnene i analysen og drøftinga peker på hvordan litteraturen kan bidra til å etablere og videreformidle fordommer og stereotypier knyttet til fedme, om så ubevisst. Bøkene kan derfor fungere problematiserende og ha en negativ effekt, men har også potensialet til å være en inngangsport til temaer som er tabubelagte og utfordrende å behandle. Ettersom denne masteroppgava kun tar for seg to multimodale bøker som tematiserer fedme og slanking, vil den bare kunne trekke konklusjoner ut ifra hvordan tematikken blir formidlet i disse og ikke i multimodale barnebøker generelt. For videre forskning hadde det vært interessant å se om mine funn også kan gjelde for et større utvalg bøker.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.title«Det er ingen som liker feitinger!»: en multimodal analyse av to visuelle bøker for barn.en_US
dc.title.alternative«Nobody likes fatties!»: a multimodal analysis of two visual books for children.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMGBNO550en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal