Skandinavisk språkforståelse på Island

Abstract

Masteroppgavens tematikk omhandler den nordiske kommunikasjonen, avgrenset til Island sin deltakelse. Formålet er å undersøke hvor mye islandske ungdomsskoleelever forstår av norsk gjennom danskundervisningen de mottar i skoleløpet, avgrenset til å vurdere deres lytteferdigheter. Forskningen belager seg på en kvantitativ studie der det er blitt benyttet en språktest til å samle inn data. Datamaterialet består av svarene til 148 respondenter, fra fire forskjellige skoler på Island. Respondentene ble vist et videoklipp fra den norske TV-serien SKAM, etterfulgt av en digital språktest. I tillegg til språktesten ble respondentene bedt om å krysse av for hvilket kjønn de identifiserer seg som, samt om de selv mener de hadde tidligere språkkunnskaper i norsk, svensk eller dansk. Det er imidlertid språktesten som legger grunnlaget for videre analyse og vurdering av norskforståelsen. I analysen fremkommer det, ved hjelp av en testscore, at den gjennomsnittlige scoren til respondentene er på 4,37, med et standardavvik på 2.28 – der lavest mulig score var null og høyest mulig score var tolv. Videre fremkommer det i analysen at det ikke er en statistisk signifikant forskjell mellom kjønnene (biologisk inndeling: gutt og jente) (p=0.078), mens det er en statistisk signifikant forskjell mellom de av respondentene som mener de kunne snakke og/eller forstå norsk (p=0.010), svensk (p=0.008) eller dansk (p=0.010) før de lærte dansk på skolen. Datamaterialet antyder også at visuell støtte bidrar til økt forståelse. Funnene fra datamaterialet og analysen peker mot at islandsk ungdom har en liten grad av norskforståelse, kun ved bruk av lytteferdigheten. En må likevel være bevisst ulike faktorer som kan ha påvirket forskningens resultater. Deriblant utvalgsstørrelsen, respondentenes alder og dermed innlæringstiden av dansk, samt mulige feilkilder. Ser en kun på denne forskningens funn, kan det antas at islandske ungdomsskoleelevers forståelse av norsk er liten.