Inkludering av flerspråklighet i norskfaget på barneskolen

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan én barneskolelærer inkluderer flerspråkligheten til elever med norsk som andrespråk i den ordinære norskundervisningen i en 6. klasse. I tillegg undersøker jeg hvordan åtte andrespråkselever fra den aktuelle klassen opplever at lærerne inkluderer deres språk og kulturelle bakgrunn. Man kan si at alle elever i skolen er flerspråklige i form av at de kan norsk og engelsk og ofte også andre språk, men i denne oppgaven er fokuset på de flerspråklige elevene som har et annet morsmål enn norsk. Elevmangfoldet blir stadig mer flerspråklig, og hver enkelt elev kommer inn i skolen med sitt språk, sin kultur og sine ferdigheter og kompetanser. Ifølge retningslinjer som læreplanen, opplæringsloven og stortingsmeldinger skal flerspråkligheten bli anerkjent og verdsatt som en ressurs, og dette forskningsprosjektet undersøker om og hvordan dette blir gjennomført i den norske skolen, da spesifikt i denne 6.klassen. Jeg har selv opplevd i praksis at flerspråklig elever blir behandlet likt om elevene med norsk som morsmål, og ikke får bruke de ressursene de har i sitt morsmål og sin kulturelle bakgrunn som støtte i læringen sin. Det gjorde meg interessert og engasjert i å finne ut mer om hvordan lærere jobber med flerspråklighet i klasserommet. Ved hjelp av relevant teori drøftes datamateriale som er samlet inn gjennom observasjon, åtte elevintervjuer og ett lærerintervju i en kvalitativ kasusstudie. Funnene i denne oppgaven viser at elevenes flerspråklige ressurser blir lite nevnt og brukt i undervisningen. Både teori, tidligere forskning og lærerinformantens svar kan tyde på at mye av grunnen til det er manglende kunnskap om flerspråklighet, men også mangel på et flerspråklig fokus i skolens planer og en manglende bevisstgjøring på hvor viktig det er å inkludere alle elevenes ressurser i klasserommet. Dette funnet ble bekreftet av både lærer- og elevintervju og observasjonen. De ulike morsmålene blir svært sjelden nevnt, til tross for at samtlige elever som ble intervjuet sa at de kunne tenke seg at deres språk ble mer nevnt og brukt i undervisningen. Språk og kulturell bakgrunn er en stor del av elevenes identitet, og de negative konsekvensene av at elevene ikke får ta i bruk sine flerspråklige ressurser er mange. Funnene i denne forskningen kan ikke generaliseres grunnet undersøkelsens størrelse og kvalitative form, men dersom man ser datamaterialet i lys av den tidligere forskningen og teorien som er lagt fram, kan det likevel tyde på at dette er en utfordring i mange flere klasserom rundt på norske skoler.