En topografisk analyse av breforlandet til Austerdalsbreen

Abstract

Denne oppgaven har som hovedproblemstilling å se på hvilken utvikling morenen i breforlandet til Austerdalsbreen har hatt de siste 30 årene. Oppgaven belyser også hvordan breens frontposisjon og morenen har utviklet seg i dette tidsrommet ved hjelp av fotogrammetri, LiDAR data og dronedata. I breforlandet dominerer iskjernemorenen, en dynamisk avsetning som er under stadig endring. Sammenligning av ny og eldre data kan si noe om endringene som forekommer i breforlandet i et endret klima. NVE har siden 2005 årlig dokumentert breforlandet til Austerdalsbreen gjennom fotografering, og har siden 1905 foretatt frontposisjonsmålinger med unntak av perioden 1919 til 1933. Basert på vårt feltarbeid med kvartærgeologisk kartlegging, sammenlignet med NGUs løsmassekart over Austerdalen fra 1987, er det konstruert et løsmassekart over dagens situasjon. Ved bruk av fotogrammetri, LiDAR data og dronedata konstrueres høydeendringsmodeller for perioden 2013 til 2021 i denne oppgaven. Ut fra digitale høydemodeller kan endring i høyde sammenlignes mellom ulike år. Resultater fra fotografering og frontposisjonsmålinger etter år 2000 viser en generell tilbaketrekning av brefronten. Fra 1991 til 2000 gjennomgikk Austerdalsbreen et fremrykk på 82 meter. Ut fra tilgjengelige flyfoto observeres utviklingen av en bredemt sjø i breforlandet, som først viste tegn til oppdemming i 2004. Høydeendringsmodellen for 2013 til 2021 viser en høydereduksjon i mesteparten av breforlandet, hvor den største reduksjonen er 45 meter på iskjernemorenen. Oppgaven konkluderer med at resultater fra topografisk analyse viser fremrykk i perioden fra 1991 til 2000, og en akselererende tilbaketrekning etter år 2000. Den akselererende hastigheten av tilbaketrekningen av breen, samt nedsmelting av iskjernemorenen, kan forklares med oppdemming av smeltevann i breforlandet. I dag dominerer iskjernemorenen i breforlandet, men det er ikke mulig å definere når den ble avsatt i den bredemte sjøen. Likevel er det mulig å angi form på iskjernemorenen ved bruk av fotogrammetri, LiDAR data og dronedata, som gjør det mulig å anslå høydeendring mellom ulike år.