Rekonstruksjon av holocene miljøendringer i en 3 meter lang sedimentkjerne fra Sogndalfjorden ved bruk av geokjemisk analyse (XRF og magnetisk susceptibilitet)

Abstract

Det er hentet opp én sedimentkjerne (GS20-229-03GC) med en lengde på ca. 3 meter fra et fjordbasseng på 133 meters havdyp ved Fimreite i Sogndalsfjorden, en fjordarm på nordsiden av Sognefjorden, i Vest-Norge. I sedimentkjernen ble det funnet et muslingskjell på et sedimentdyp på ca. 281 cm, og er datert til 9630 ±50 år BP. Kjernen dekker store deler av den holocene epoken. Fra sedimentkjernen er det utført en elementanalyse ved røntgenfluorescens (XRF) ved hjelp av en ITRAX kjerneskanner, magnetisk susceptibilitet analyse ved hjelp av en Multi-Sensor Core-Logger (MSCL) og en Pearson-korrelasjonstest. Det er blitt sett på endringer i sedimentkjernens geokjemiske sammensetning, som kan leses av fra grafer laget av data fra XRF-målingene og målingene av den magnetiske susceptibiliteten. Noen av disse grafene viser signifikante endringer i den geokjemiske sammensettingen, inkludert silisium (Si), kalium (K), titan (Ti), jern (Fe), mangan (Mn), strontium (Sr), rubidium (Rb), sink (Zn), zirkonium (Zr), magnetisk susceptibilitet, brom (Br) og inkoherens/koherens (inc/coh). Elementene Si, K, Ti, Fe, Mn, Sr, Rb, Zn, Zr og magnetisk susceptibilitet er tolket som indikatorer for minerogent materiale. Brom og inc/coh er tolket som indikatorer for marint organisk materiale. Sedimentkjernen har en generell økning av marint organisk materiale fra bunn til topp, sammen med en generell nedgang av minerogent materiale fra bunn til topp. Til tross for usikkerheter ved å koble de geokjemiske endringene til miljøendringer i Holocen, er det mulig å tolke miljø- og klimaendringer fra de geokjemiske signalene. Landheving, Holocen klimaoptimum, Finsehendelsen og skredaktivitet kan kobles til de geokjemiske endringene i sedimentkjernen.