Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønnsaker blant norske skoleelever: En kvantitativ studie basert på data fra undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever»

Abstract

Bakgrunn: Norske helsemyndigheter har som mål å skape et mer aktivitetsvennlig samfunn og påvirke barn og unges kostvaner, uavhengig av kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Likevel rapporterer majoriteten av barn og ungdom et utilstrekkelig fysisk aktivitetsnivå og etgjennomgående for lavt inntak av frukt og grønnsaker i henhold til myndighetenes anbefalinger – helsevaner som ofte blir videreført til voksen alder. Ulike politiske dokumenter trekker frem skolen som arena for økt fysisk aktivitet, høyere inntak av frukt og grønnsaker og reduksjon i sosiale ulikheter i helse. Hensikt: Å undersøke om norske skoleelevers nivå av fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønnsaker er i tråd med myndighetenes anbefalinger, hvorvidt det eksisterer en sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og inntak av frukt og grønnsaker, samt om det foreligger forskjeller mellom kjønn, klassetrinn og sosioøkonomisk status opp mot de undersøkte variablene. Metode: Studien benytter seg av data fra «Helsevaner blant skoleelever», en landsdekkende tverrsnittsundersøkelse gjennomført i 2014. Enveis ANOVA ble benyttet for å undersøke om det var forskjeller i fysisk aktivitetsnivå mellom kjønn, mellom ulike nivåer av sosioøkonomisk status og mellom ulike klassetrinn. Krysstabeller ble benyttet for å undersøke nivået av fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønnsaker blant norske elever. For å undersøke sammenhengen mellom de kategoriske variablene fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønnsaker, ble det gjennomført kjikvadrattester. Kjikvadrattester ble også benyttet for å studere sammenhengen mellom fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønnsaker, opp mot de kategoriske kontrollvariablene kjønn, klasse og sosioøkonomisk status. Resultater: De færreste elever i alderen 11-16 år rapporterte et nivå av fysisk aktivitet og et inntak av frukt og grønnsaker i tråd med myndighetenes anbefalinger. Gutter hadde høyest nivå av fysisk aktivitet, mens jenter rapporterte høyest inntak av frukt og grønnsaker. Elever på 6. trinn og elever fra familier med høy sosioøkonomisk status rapporterte flest dager med fysisk aktivitet, og spiste i tillegg mest frukt og grønnsaker. I motsatt ende av skalaen var elever på 1. klasse videregående skole med yrkesfag og elever fra familier med lav sosioøkonomisk status høyest representert. Resultatene viste en liten til moderat sammenheng mellom elevers nivå av fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønnsaker, der sammenhengen var størst blant gutter, elever på 8. trinn og elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. Konklusjon: Funnene gir støtte til eksisterende forskning om at norske elevers fysiske aktivitetsnivå og frukt- og grønnsaksinntak er for lavt i henhold til myndighetenes anbefalinger. Samtidig underbygger sammenhengen mellom fysisk aktivitet og frukt og grønnsaker betydningen av innføring av tiltak fra et folkehelseperspektiv. Den aldersrelaterte nedgangen understreker viktigheten av tidlig innsats ettersom grunnlaget for helsevaner legges i barneårene. De sosioøkonomiske ulikhetene i fysisk aktivitetsnivå og frukt- og grønnsaksinntak fremhever helseforskjellene i samfunnet – og at det muligens er gruppene med lav sosioøkonomisk status som vil ha best utbytte av tiltak tilknyttet fysisk aktivitet og kosthold.