«Det er viktig å se bra ut, ha bra kropp og sånne ting» En kvalitativ studie om et utvalg tenåringsjenter sine refleksjoner omkring kropp, kroppsbilde og kroppsidealer i samfunnet, i sosiale medier og i kroppsøvingsfaget

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å få et innblikk i noen unge jenter sin livsverden. Studien søker innsyn i et utvalg tenåringsjenter sine refleksjoner, erfaringer, holdninger og meninger omkring temaene kropp, kroppsbilde og kroppsidealer. Studien retter seg spesifikt mot hvilke erfaringer og refleksjoner jentene har omkring temaene knyttet til dagens samfunn og den virtuelle hverdagsvirkeligheten på sosiale medier, og mot hvordan kropp oppleves i kroppsøvingsfaget på skolen. Tidligere forskning viser at sosiale medier er en stor del av hverdagslivet til ungdom. Jenter bruker mer tid enn gutter på sosiale medier i hverdagen og blir utsatt for markedsføring som inneholder kropp, ansikt og estetikk. Flere jenter enn gutter mottar reklame for kosmetiske behandlinger, og forskning viser stor kroppsmisnøye blant jenter og kvinner. Så stor at mange vil beskrive kroppsmisnøyen som normativ. Kroppsfokuset i samfunnet blir ofte beskrevet som stort og kroppspress er et stadig omdiskutert tema spesielt rettet mot barn og unge, som er i en fase av livet hvor utviklingen av identitet, selvfølelse og kroppsbilde er spesielt sårbar. Det teoretiske rammeverket i studien bygger på et sosialkonstruktivistisk perspektiv som søker innsikt i opphavet til menneskers forestillinger om seg selv, andre mennesker og hverdagsvirkeligheten. Her formes forståelsen vår av kulturen og tiden vi lever i og gjennom sosialisering med andre. Fordi studien i stor grad dreier seg omkring fenomenet kropp brukes også tre ulike kroppsperspektiver som teoretisk forankring: sosiokulturelt kroppssyn, det kartesianske kroppsparadigmet og det fenomenologiske kroppsparadigmet. For få å få en forståelse av og gi mening til jentenes refleksjoner og erfaringer har studien en hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapsteoretisk posisjon. Det er tatt i bruk et kvalitativt forskningsdesign med bruk av semistrukturerte individuelle intervjuer og artefakter. Utvalget i studien er fem 18 år gamle jenter som går i tredjeklasse på videregående skole. Blant funnene i masteroppgaven kan man se tendenser til svært detaljerte og spesifikke beskrivelser av kvinnelige kroppsidealer, som internaliseres gjennom sosiale medier og gjennom sosialisering med jevnaldrende. Det som regnes for å være idealet og det som anses som «det normale» flyter over i hverandre. Fokus på kroppens ytre er stort i jentenes hverdagsvirkelighet og kroppen blir på flere måter en tegnbærer som viser til gitte verdier. Dette kommer også til syne i kroppsøvingsfaget, spesielt gjennom beskrivelser av garderobekultur.